Østhavet
5 minutter lesetid

CO2-avgiften truer næringsliv, beredskap, klima og bunkring

Det var både riktig og nødvendig at regjeringen korrigerte kursen og utsatte innføringen av CO2-avgiften.

Saken fortsetter etter annonsen

Nå er det viktig å holde rett kurs fremover. Klimapolitikk må redusere utslipp og sikre aktivitet, beredskap og bosetting i hele landet. Den skal ikke undergrave kystsamfunn, svekke næringsgrunnlaget og samtidig bidra til økte utslipp. Likevel er det nettopp det som skjer med CO2-avgiften på marint drivstoff for fiskeflåten.

Norge er en sjømatnasjon. Fiskeflåten er en av våre mest effektive matprodusenter, og en nøkkel for bosetting og verdiskaping i nord. Ønsker vi å kutte utslipp, må vi satse på teknologi, innovasjon og målrettede tiltak. Å innføre avgifter før reelle alternativer finnes, skaper ikke omstilling – det fører til utflytting.

Regjeringen erkjenner selv at de ikke vet om den nye ordningen vil føre til bunkring i Norge eller i utlandet. Da snakker vi ikke lenger om planlagt klimapolitikk, men om å teste politiske eksperimenter på kystsamfunn. Det er lite gjennomtenkt. Når fiskefartøy tvinges til å bunkre utenlands eller på havet, er konsekvensen lengre seilingsdistanser og høyere utslipp. I tillegg brukes drivstoff uten norske miljøkrav og uten innblanding av fornybart. Miljørisikoen øker når bunkring flyttes fra trygge havner til åpent hav.

Parallelt mister norske havner verdifull aktivitet. Når havfiskeflåten uteblir og bunkringsanleggene må legge ned i Kirkenes, Båtsfjord, Honningsvåg og Hammerfest, rammer det ikke bare drivstoffleverandørene, men hele verdikjeden: mekanikere, elektrikere, fryseri, havnetjenester, logistikk, butikker og tjenester. I fiskerisamfunn er dette ikke ubetydelig, det er fundamentet for lokalt næringsliv. Når anløpene forsvinner, følger arbeidsplasser, familier og framtidstro etter.

I nord er dette mer enn økonomi. Det er beredskap og sikkerhetspolitikk. Fiskeflåten er til stede i våre viktigste havområder hver eneste dag. Den bidrar til aktivitet, tilstedeværelse og overvåkning i en region som staten selv beskriver som sikkerhetspolitisk kritisk. Det er vanskelig å forstå at regjeringen på den ene siden taler varmt om nordområdene, og på den andre siden innfører politikk som trekker båter og arbeidsplasser sørover og ut av landet.

Næringen ønsker å bli grønnere. Fiskeflåten vil investere i nye løsninger som, hybride systemer, lavutslippsteknologi, energieffektivisering og bedre dokumentasjon av utslipp. Men ingen skip kan bytte teknologi som ikke finnes, og ingen reder kan ta risiko på utvikling uten stabile rammer og virkemidler. En avgift uten alternative muligheter tilgjengelig er verken klimapolitikk eller næringspolitikk. Det er en blindvei.

Saken fortsetter etter annonsen

Hvis Norge ønsker at fiskerinæringen skal lede an i grønn maritim innovasjon, må vi legge til rette for det. Avgiften må avvikles og erstattes med tiltak som gir reelle utslippskutt i form av støtteordninger, utviklingsmidler, investeringstilskudd og politikk som gjør det mulig å ta i bruk ny teknologi i stedet for å presse aktivitet ut av landet. Kysten trenger praktisk virkemiddelbruk, ikke ideologiske klimatiltak uten virkning.

CO2-avgiften på fiskeflåten bidrar ikke til lavere utslipp. Den bidrar til mindre norsk aktivitet, svekket konkurransekraft, større globale utslipp og svakere beredskap i nord. Det kan ikke være fremtidens klimapolitikk. Skal Norge fortsatt være verdens ledende sjømatnasjon, må vi sørge for at fiskeflåten har vilkår til å levere både i verdiskaping og i klimaarbeid.

Slik avgiften er utformet i dag, motvirker den sitt formål og svekker både klima, næringsliv og beredskap. Kysten er klar for grønn omstilling. Men den må skje i takt med teknologi og muligheter, ikke gjennom avgifter som gjør det umulig å være grønn i Norge og tvinger båter til å bunkre utenfor Norge. Derfor må CO2-avgiften på fiskeflåten fjernes, og erstattes av politikk som både kutter utslipp og sikrer norsk verdiskaping. Slik kan vi ta vare på klimaet, arbeidsplassene og beredskapen samtidig.

La oss få en politikk som gir muligheter, ikke hindringer!

Tidligere ordfører og kommunestyrerepresentant, Geir Knutsen i Båtsfjord AP, tidligere partileder og kommunestyrerepresentant Tobias Eriksen i Båtsfjord AP, og kommunestyrerepresentant og partileder Gudrun Solberg i Båtsfjord AP.