Pasientfokus på valgarbeid lengst øst i Finnmark
I skrivende stund er det ei uke siden jeg kjørte fra Bodø til Alta. Bil er viktig å ha når valgarbeid pågår. Fra Alta gikk ferden til Kiberg og Vardø i Øst-Finnmark. Jeg og teamet mitt har et mål om å besøke hver enkelt kommune i Finnmark før valget. Det kan bli utfordrende, men de vi ikke rekker skal vi ta etterpå hvis vi kommer inn på Stortinget. For det er du og dine som er viktig. Mitt mål som stortingsrepresentant har i fire år vært å høre hva folk mener er viktig for seg og sine.
Det er fortsatt viktig – og det vil fokus også være hvis vi kommer inn på Stortinget for ny periode. Når du forteller til en av Pasientfokus sine folk hva som er viktig – så vet jeg hva jeg skal jobbe med på Stortinget. Når det dukker opp en sak som er viktig for deg – så kan det være at jeg eller en i teamet mitt ringer for å få nye innspill. Halvparten av Pasientfokuslista dro på vår første valgarbeidsøkt til mine hjemtrakter. Min fødeby Vardø og min barndomsbygd Kiberg.
Kiberg: Da jeg var liten.
Da jeg vokste opp bodde det cirka 600 mennesker i Kiberg. Det var fire butikker, fire fiskebruk, en kiosk, skole fra 1.–9. klassetrinn, barnehage ble det også – det var bank, postkontor – og ei havn full av lokaleide fiskebåter – En fiskebåt med mannskap på tre var ofte grunnlag for tre hushold. Fiskeren hadde kone, sammen fikk de barn som vokste opp med ei bestemor og en bestefar i livet i samme bygda. Eller kanskje bodde bestefar og bestemor i Indre-Kiberg tre kilometer vestover? Vi som bodde i fiskeværet gav liv og inntekter til kommunen vår – og til fylket. I dag er det ingen butikker, ingen skole, ingen fiskebruk, ingen kiosk, ingen barnehage – og innbyggertallet er i underkant av 200 sjeler.
Hvor gikk det galt for fiskevær som Kiberg- eller andre fiskevær i Finnmark? Hvorfor flyttet folk? Min familie flyttet fra Kiberg fordi min far – av helsemessige årsaker – ikke kunne ha jobben som bestyrer på Samvirkelaget. Og da ble vi husløse. Med jobben som bestyrer fulgte egnet bolig med. Det var ei leilighet over Coopen. Det var trangt for seks personer, men det var det som var. Vi flyttet vel egentlig til Alta fordi familien trengte eget hus – og mor og far hadde bodd i Alta i ungdommen. Men det kunne blitt Mo i Rana, eller Lier utenfor Drammen. Sommeren vi skulle flytte startet med en runde rundt i Norge for å se på egnet sted. Et av kriteriene som mor stilte var at det måtte være et tilbud til storebror Ole, som i praksis var min lillebror. Det tilbudet fikk Ole i Alta.
Etter to år i Alta savnet jeg egnarbua, havet og måseskrik. Jeg reiste tilbake til Kiberg og jobbet hos han Georg Mathisen på fiskebruket. Ferden gikk så videre til Båtsfjord og mer fiskearbeid hos, Br. Aarsæter, Nilsenbruket – og ei kjellerleilighet i Skrovnesveien. Se det er en annen historie.
Men hvordan få liv i fiskeværene langs kysten av Finnmark? Det er mange muligheter. Fisken må tilbake til kysten og foredles i Finnmark og ikke sendes på kjøl til EU-land og Kina! – for videreforedling. Det er viktig å stille spørsmålet: Hvordan i verden havnet vi der?
Mye av forskningsfiske på f. eks. pukkelaks eller andre arter kan gjennomføres av lokale fiskere med veiledning fra f. eks Havforskningsinstituttet. I dag kan slike oppdrag gå til en enkel båt som ikke har tilhørighet i Finnmark – med et tilskudd eller midler på ca. 15 millioner kroner. Den problemstillingen var det en dame i Øst-Finnmark som tok opp med meg sist helg.
La meg ta et eksempel: Hvis et oppdrag på 15 millioner kroner går til en båt utenfor Finnmark, vil pengene gå til lott for fiskerne og redere som bor helt andre steder enn i Finnmark. Noen av pengene dekker driftsutgifter til båten mens båtens eier sitter igjen med noen millioner kroner i fortjeneste.
Hva hadde skjedd hvis lokale fiskere i Finnmark fikk deler av disse millionene for å gjøre en jobb for Havforskningsinstituttet? Jo, da vil pengene bli i Finnmark. Skatteinntektene går til en kommune i Finnmark. Fiskeren har ofte en ektefelle, de får barn – og skoler blir opprettholdt – og våre eldre får ha sine barn og barnebarn i bygda. Det er samfunnsbygging i praksis, og det er viktig for Finnmark.
Gode folk: Vi i Pasientfokus jobber for folket og vi jobber for at ressursene fra havet skal komme innbyggere på kysten av Finnmark og resten av Finnmark til gode. Ikke sant?
Jeg bare minner om at Pasientfokus og jeg stemte MOT den ødeleggende kvotemeldingen som Ap og SP gikk til H, Frp, Krf og V for å få støtte til. Er ikke det egentlig ganske rart at AP og Høyresiden jobber så tett sammen? Jo, et slikt politisk samarbeid gjør at kysten av Finnmark ser sliten ut.
Du har kanskje fått noe å tenke på før høstens valg? Pasientfokus er blokkuavhengig – og har i stortingsperioden 2021–2025 jobbet kompromissløs for folk og natur i Finnmark. Det er det ikke alle på Finnmarksbenken på Stortinget som har gjort. Det bør du tenke på før du legger din stemmeseddel i valgurnen. Det er ikke det folk i partiene sier de skal gjøre nu før valget som er viktig – det er hva de har gjort de siste fire årene som er viktig.
Vi i Pasientfokus er arbeidere. Vi har ingen millionærer med i teamet vårt. Vi er tverrpolitisk og tverrfaglig. Jeg reiset ikke til Stortinget for karriere. Jeg reiste fordi folk var fortvilet over helsetilbudet i Finnmark. Så må jeg stemme i alle andre saker – og da er det faktisk slik: Pasientfokus har jobbet kompromissløs for folk og natur i Finnmark – og vi har tenkt å fortsette med det.
Irene Ojala, stortingsrepresentant og 1.-kandidat på stortingslista for Pasientfokus, Finnmark
