Om litt er det 35 år siden fiskarmonumentet «Opp av hav» ble avduket i Vardø. Som ett av hovedpunktene under byens feiring av 200-årsjubileet i 1989, foretok daværende kronprinsesse Sonja selve avdukingen. Avdukingen foregikk i strålende sommervær og ble fulgt av en stor folkemengde. Angivelig det største arrangementet i byen i manns minne, 5000 ifølge reportasje i Finnmarken.
Det var et stort ønske å få på plass et monument, som med sin symbolikk kunne uttrykke byens takknemlighet og ærbødighet overfor fiskerne våre. Fiskerne, som i århundrer hadde sørget for å bringe sine fangster på land i Vardø og slik bidratt sterkt til vekst og fremgang i lokalsamfunnet. Monumentet av billedhuggeren Svein Magnus Håvarstein, fikk sin plass i et maritimt miljø ved fagskolen og Brodtkorb-anleggene og ble raskt et av byens attraksjoner og kjennemerker. Det kraftfulle og dynamiske kunstverket ble et av kunstneren Håvarstein sine hovedverk gjennom langt kunstnerliv. Et monument som vardøværingene har all grunn til å være stolte av.
Hva tenker vardøværingene i dag når de passerer dette hedersmonumentet som er sterkt tilgriset av krykkjeskit – av guano? Det er frastøtende og deprimerende, og skaper mismot. Den alminnelige reaksjonen er: Dette er uakseptabelt – og hva gjør Vardø kommune som eier? Faktisk har denne nedskitingen tiltatt de siste årene. Men ingen ting er gjort for å rengjøre hedersmonumentet som er så sentralt plasserte i bybildet. At Brodtkorb-anleggene som huser Pomormuseet og er nærmeste nabo, i stadig større grad blir «hjem» for hekkende krykkjer, tilsier at problemet med tilgrising ikke bare berører fiskarmonumentet. Hele dette kjerneområdet i byen virker å være overgitt til krykkjene, og bærer tydelig preg av at noe må gjøres. Er det slik politikerne i Vardø ønsker at byen skal fremstå for innbyggerne og besøkende, spesielt når 1000-årsstien passerer dette området og gjør det til en sentral del av Finnmarks offisielle 1000-årssted?
I et intervju i Østhavet for kort tid siden fortalte fugleforsker Nina Reiersen at det «blir færre fugl på Hornøya, og mer i Vardø havn». Krykkja flytter altså til byen for å unngå havørna og hvor tilgangen på mat er bedre. Forskerne har talt 1500 krykkjer i havneområdet. Om noen år er det vel flere krykkjer enn mennesker i Vardø. Problemet med tilgrising i byområdet vil dermed øke.
Vår oppfatning er at som strakstiltak, så må Vardø kommune utføre vask av fiskarmonumentet. Dernest: Når krykkjene forlater området til høsten, bør reirene fjernes og langsiktige tiltak for å hindre (minimere) reirbyggingen i området iverksettes. Vi er kjent med at Vardø kommune har vært lunken til initiativ fra Vardøhus museumsforening. Tiden er inne for et felles løft hvor kommune må ta et hovedansvar.
Det er mye oppmerksomhet om reduserte fiskekvoter og vanskeligheter i fiskeriene. I Vardø har politikerne vært pågående for å sikre fiskernes fremtid, nettopp i erkjennelsen av deres betydning for samfunnet Vardø. Slik har det alltid vært. Fiskarmonumentet som ble avduket som en sentral del av Vardøs 200 årsjubileum, bør holdes i hevd og rengjøres for fugleskit. Slik vil dagens politikere i Vardø vise at de akter fiskernes rolle i samfunnsbyggingen både da og nå.
Svavar Bjørnsson og Thor Robertsen
