PASIENTREISEORDNING MÅ EVALUERES OG FORBEDRES
I 2018 ble det reist representantforslag i Stortinget om «tiltak for å forbedre og forenkle pasientreiseordninga og sikre forsvarlig drosjetransport i regi av helseforetakene.» Det har ikke skjedd forbedringer slik vi i vårt fylke opplever det.
Pasientreiser ble etablert i 2009 og utfører et viktig arbeid for helsevesenet, bl.a. med årlig ca. 3,5 millioner i drosjereiser. Både omsetning og egenkapital på flere hundre millioner. Ifølge Pasientreisers egen brukerundersøkelse er trolig ca 700 000 reisende ikke fornøyd med Pasientreiser.
Det er skrevet utallige avisinnlegg om pasienters dårlige erfaringer med pasientreiser. Mange av opplevelsene er delt i facebookgruppa «Pasientreiser, vi vil ha en respektfull behandling av alle.» I januar 2018 var det en digital underskriftkampanje signert i samme navn – «Pasientreiser, vi vil ha en respektfull behandling av alle.»
Dagens regelverk er distriktsfiendtlig. For oss som bor i Finnmark har vi lange avstander til behandling på sykehus/i spesialisthelsetjenesten. Det er få avganger på de kommunikasjonsmulighetene vi har. Det gjør at våre pasientreiser ofte blir heldagsturer. Ofte må man også overnatte for å enten rekke timen man har eller at kommunikasjonsmulighetene ikke korresponderer. Pasienter opplever ulik behandling når de kontakter Pasientreiser. Erfaringene er at det utøves skjønn som gir forskjellsbehandling i alternativene man tilbys hos den enkelte saksbehandler hos Pasientreiser, det gjør at mange får mer slitsomme pasientreiser enn nødvendig.
Regelverket vedrørende satser og valgmulighetene til kommunikasjon må forbedres. Det er ikke alle som har økonomi til å legge ut for reiser Pasientreiser ikke vil eller kan forhåndsbestille. Det er pasienter som ikke kan reise til timen/behandlinga de er innkalt til fordi de ikke har råd til å legge ut for reisen. Det er uverdig og uakseptabelt, sånn kan man ikke behandle syke mennesker. Reisen skal ikke være det mest belastende ved behandlinga – det er dessverre ofte opplevelsene til mange pasienter i dag.
Det stilles urimelige krav fra Pasientreiser i forhold til de alternative kommunikasjonsmulighetene pasienter har når man bestiller pasientreiser, her er noen eksempler:
- Hvis hurtigruta skal benyttes kan kun avganger med selskapet Hurtigruten forhåndsbestilles hos Pasientreiser. Hvis det er Havila som passer med timen man har må pasienten legge ut selv.
- Kostgodtgjørelse har man kun rett på å få dekket dersom man er borte hjemmefra mer enn 12 timer.
- Vi bor på værutsatte steder med få kommunikasjonsmuligheter, men får ikke benytte fleksibel bruk av de mulighetene som er.
Satsene pr 2023 harmonerer dårlig med hvilke kostnader man faktisk har:
- 2,90 pr kilometer
- Standardsats for ledsager 2,90 pr kilometer (kun ved reise med offentlig transport)
- Kostgodtgjørelse: 253 pr døgn på reiser som varer mer enn 12 timer.
- Overnattingsgodtgjørelse: Inntil 655 pr døgn.
Til sammenligning er statens satser dette:
- 4,48 pr kilometer
- Diett på reiser:
Reiser over 12 timer med overnatting kr 872
Reiser fom. 6 tom. 12 timer kr 342
Reiser over 12 timer uten overnatting kr 637
Mange av de som er avhengige av å benytte pasientreiser er uføre og minstepensjonister, i tillegg er de syke. Det skal ikke være størrelsen på lommeboka som avgjør om man får helsehjelp. I dag er det det som er tilfelle når for mange ikke har råd for å legge ut for reise/opphold selv. I verste fall kan pasienter oppleve å ikke komme til nødvendig helsehjelp/behandling. At en reise må vare over 12 timer for at man får dekket kost er ikke humant, det er ikke beløpet som refunderes heller.
Overnatting dekkes med inntil 655 år døgn. Det betyr i praksis at man må betale en god del ut av egen lomme. Det vil høre til unntakene og sjeldenhetene om man får et hotellrom i Troms og Finnmark til dette beløpet, for så vidt ellers i landet også. Det er ikke flust av overnattingsmuligheter å velge mellom i vår landsdel. Får man time på kort varsel er det både fullbooket og dyrere for hotellovernatting. Det fører ofte til at pasienter må utsette time/behandling fordi de ikke har råd til å betale for kostbar hotellovernatting når det refunderes med kun 655 kroner.
Vardø Arbeiderparti mener tida er overmoden for å evaluere og forbedre regelverket hos Pasientreiser. Regelverket må ta hensyn til den infrastrukturen vi har tilgjengelig, at vi bor i et fylke med til tider tøffe værforhold og til den enkeltes helsesituasjon når man har behov for pasientreise.
Vardø Arbeiderparti vil ha Svalbardskatt i Øst-Finnmark
Finnmark har stor befolkningsnedgang og tiltakene som er prøvd gjennom årtier har ikke fungert som ønsket. Vardø Arbeiderparti mener Svalbardskatt i tillegg til andre virkemidler vil kunne bidra til at befolkningsnedgangen ikke fortsetter.
Menon-rapporten som ble fremlagt i 2020 fram viser en massiv befolkningsnedgang i Finnmark fram mot år 2100. Prognosene viser at folketallet vil stupe etter år 2050. Vi kan ikke sitte å vente i flere år før sterkere tiltak enn dagens iverksettes. Svalbardskatt vil være et viktig tiltak.
Skal Finnmark klare å beholde den kompetansen som finnes her og tiltrekke oss de ressursene og fagfolkene vi trenger fremover vil Svalbardskatt være et veldig godt og viktig virkemiddel. Særlig med tanke på at det er svært lav arbeidsledighet i Norge og distriktene, og da særlig Finnmark, taper i konkurransen om fagfolk.
Krigen i Ukraina
Krigen i Ukraina representerer et tidsskille i norsk og europeisk sikkerhetspolitikk. Nok en gang har USA kommer Europa til unnsetning i en skjebnetid. Men fremover vil USA være tvunget til å rette det strategiske blikket mer mot Sør-Øst Asia grunnet Kinas kraftige militære styrkeoppbygging og økonomiske vekst. Uten hjelpen fra USA hadde sannsynligvis Ukraina vært under russisk kontroll.
Europa er nødt til å ta større ansvar for egen sikkerhet. Derfor må forsvarsbudsjettene i de europeiske landene økes slik at vi kan ta mer ansvar for vår egen sikkerhet.
En økende andel av verdens befolkning lever i autoritære regimer, de vestlige demokratier slik vi kjenner dem er allerede i mindretall og utviklingen går i feil retning.
Vår støtte handler om frihet og demokrati, og ukrainernes rett til selv å bestemme i eget land og egen fremtid. Det handler også om forsvar av de prinsippene Europas fred og velferd bygger på, respekt for folkeretten og internasjonalt anerkjente landegrenser. Derfor må støtten forsterkes: militært, økonomisk og humanitært.
En trussel mot disse prinsippene er en trussel mot oss alle. Faller Ukraina, hvem blir da de neste?
Krigen i Ukraina har påvirket oss alle. I Norge har energiprisene eksplodert, inflasjonen er tilbake på nivåer bare de eldste av oss husker. Rentene kommer til å være høye i lang tid fremover. For første gang på 20 er kjøpekraften til lønnsmottakere redusert, og den kommer til å bli videre redusert fremover.
Men la det være helt klart den største prisen betaler Ukraina og ukrainerne. Halvparten av innbyggerne er på flukt eller lever i okkuperte områder. Nesten hele landet mangler stabil strømforsyning, medisiner og mat. Barn og ungdom mister verdifull skolegang, de blir satt flere år tilbake. Hvis dette drar ut i tid kan man risikere å få en tapt generasjon, slik vi har sett i andre konfliktområder.
Ukraina betaler en ufattelig høy pris for å stå imot Russlands brutale krigføring og terror mot sivilbefolkningen.
Norge må øke den militære støtten til Ukraina
Norge må øke den humanitære støtten til Ukraina
Norge må øke den økonomiske støtten til Ukraina
Norge må øke sitt forsvarsbudsjett slik at vi kan ivareta vår sikkerhet, våre verdier og vår måte å leve på.
VARDØ – en demensvennlig kommune
Vardø Arbeiderparti ønsker at Vardø skal bli en demensvennlig kommune og vil at kommunen inngår avtale med Nasjonalforeningen for folkehelse om å bli det. Over 150 kommuner og flere servicenæringer deltar i deres arbeid for et mer demensvennlig samfunn. I Finnmark er disse kommunene registrert som demensvennlige kommuner: Alta, Måsøy, Lebesby, Hammerfest, Vadsø og Porsanger.
Målet er at mennesker med demens skal møte forståelse, respekt og støtte fra de gruppene i befolkningen som de trenger hjelp fra. Hvis alle kan litt mer om hva demens er, vil hverdagen bli enklere for alle som er berørt av denne sykdommen.
Et mer demensvennlig samfunn er avgjørende for mange og bra for alle. Personer med demens blir mer selvhjulpne og kan leve aktive liv lengst mulig. Ved å bli møtt med respekt og forståelse, vil personer med demens og deres pårørende oppleve trygghet, frihet og verdighet. Kunnskapen bidrar til at arbeidshverdagen til personer i ulike serviceyrker blir enklere, og kommuner og servicenæringer som deltar får et positivt omdømme.
Personer som får en demensdiagnose før fylte 65 år betegnes som yngre. Demens kan ramme helt ned i 30 års alderen. Forskning viser at stadig flere yngre rammes av demens. Antall pasienter som lider av demens i Norge er mye høyere enn hva vi tidligere har trodd, viser bl.a. en relativt ny studie (ref. professor Geir Selbæk, prosjektleder for studien og hovedforfatter bak rapporten ”Forekomst av demens i Norge”). Over 100 000 lever med demens i dag, tallet er ifølge ulike forskere forventet å øke.
Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet er befolkninga i Vardø eldre enn landsgjennomsnittet og har derfor en høyere andel med demens. Folkehelseinstituttet anslår at Vardø i 2025 vil ha 54 personer med demens og i 2030 er tallet økt til 60 personer. Dette vil kreve store ressurser av helse- og omsorgstjenestene. I 2030 vil det for første gang i Norge være flere eldre enn barn. Eldrebølgen er forventet å slå inn for alvor i 2025. Vardø kommune må være forberedt på det. Eldre- og demensomsorg er bare en del av våre helse- og omsorgstjenester.