Kystkommunene i Varangerfjorden har utarbeidet forslag til en ny Kystsoneplan for Varangerfjorden.
I denne planen foreslås det avsatt 3 lokaliteter for fiskeoppdrett på nordsiden av Varangerfjorden i Vadsø kommune. Dette er ikke forenelig med en forsvarlig og fremtidsrettet plan for Varangerfjorden.
Varangerfjorden kan ses på som et naturlig oppdrettsanlegg kan høstes av hele året, og da tillate kommersielle oppdrettsanlegg med kun profitt for noen få, vil være en trussel mot fjorden som den er i dag.
De negative konsekvensene av etablering av oppdrettsanlegg i sjøen på nordsiden av Varangerfjorden vil bli store. Dette gjelder spesielt for fiskefeltene og lakseelvene i Varangerfjorden, som igjen vil ramme yrkesfiskere og laksefiskerne på sjø og land. Selv om laksefiskerne ikke taper inntekter, er laksefiske i elvene for mange en av de største trivsel faktorene for å bo i Finnmark. Den gir inntekter til drift og forvaltning av elvene (som lokale foreninger forpakter på en utmerket måte med en stor dugnad innsats.) og til de som driver med turisme i tilknytning til laksefiske direkte og indirekte.
I Varangerfjorden som er Norges største fjord er det rundt 10 lakseelver, og det er en mengde marinearter som har sitt oppvekst- og gyteområde i fjorden. Samlet er Varanger den mest fiskerike fjord i landet hvor det kan fiskes hele året på arter, som torsk, sei, hyse, kveite, flyndre, steinbit, sild, krabbe og reker. Lodda kommer i store mengder til Varangerfjorden og gyter om våren og forsommeren. Store mengder torsk, hval og andre fiske arter og sjøpattedyr beiter på lodda
Dette gjør Varangerfjorden helt unik, og har gitt og gir grunnlag for bosetning langs kystsonen i hele fjorden, som igjen gir grunnlag og ringvirkninger for næring primært og sekundært samfunnet for øvrig. Potensialet er stort i fremtiden for at fiskerinæringen og turistnæringen vil kunne utvikle seg, og skape mange nye arbeidsplasser, men da må vi ta vare og forvalte fjorden på en bærekraftig måte, og ikke etablere oppdrettsanlegg i fjorden som tar opptar sjøareal og truer det biologiske miljø som gir fjorden dens naturlige rikdom.
Oppdrettsnæringen sliter og har slitt med rømt oppdrett laks, lakselus, sykdommer, ødelagt fauna under oppdrettsanlegg og genetisk innblanding med villaksstammen. Samtidig er denne næringen mektig og kapitalsterk, og kan dermed økonomisk påvirke både politikere lokalt og nasjonalt til å få igjennom sine interesser, selv om de går på bekostning av miljø og tapte fiskefelt.
Varangerfjorden med sin grense til Russland, er allerede utsatt for biologisk trussel. Russerkrabben som fremmed art, har tatt eierskap i fjorden. Kommersielt en gave, men likevel en art som gjør skade og skal i utgangspunktet ikke være i fjorden. Russerlaksen har invadert elvesystem rundt om i fjorden de siste årene. En ny trussel som vi ennå ikke vet konsekvensen av og myndighetene står noe handlingslammet imot. Kan også bli en kommersiell gave, men med biologiske konsekvenser.
Varangerfjorden, med sitt fantastiske marine utgangspunkt, trenger ikke å bli utsatt for mer unødvendig trussel og negativt press fra oppdrettsaktører. For å få slutt på dette problemet som truer villaksen og kystfiske må Kystsoneutvalget og kommunene i fellesskap vedta strenge regler for etableringer i denne sonen. Det vil bety landanlegg for oppdrettsnæringen eller lukkede system, ikke varianter av tradisjonelle åpne anlegg slik næringen selv ønsker.
Inntil dette er vedtatt må det ikke tillates at arealer i Varangerfjorden avsettes til oppdrett. Det må også gjennomføres en grundig uavhengig konsekvensanalyse for oppdrett i Varangerfjorden, som inkluderer at forskningen gis stor plass i en slik konsekvensanalyse. Ikke la oppdrettsnæringen stå for talldata og analyser, som selvfølgelig kun taler til deres fordel. Å opprette nye oppdretts lokaliteter på det som nå dagens kystsoneutvalg har lagt til grunn, er direkte uansvarlig.
Utfra et miljømessig hensyn er næring basert på tradisjonelt fiske uten sidestykke det mest miljøvennlige i forhold til næring basert på lakseoppdrett. Naturlig tilgang til mat som villfanget fisk har, er desidert det beste og mest miljøvennlige og med hensyn til kostnader, matkvalitet og sykdommer/lakselus.
For å øke tilgang til laks i fjorden, kunne en tenke seg et forsøk med utsetting av store mengder lakseyngel fra Varangerfjordens laksestammer. Og etter noen år når smolten returnerer ville det gi lokale aktører større tilgang til laks, villaks, som gir større lokale ringvirkninger gjennom fangst i hav og elv, enn multinasjonale oppdrettsaktører som henter ut profitt ved aksjesalg og utbytte.
Ser vi samfunnsøkonomisk på kystfiske/turisme har denne næringen større betydning enn oppdrettsanlegg som produserer enorme mengder laks med kun et fåtall arbeidsplasser sett i forhold til kystfiske og fiskeindustrien. Hos lakseoppdretterne er det mange store utenlandske og nasjonale selskaper som eier anleggene. De omsetter for mange milliarder i året, hvor det aller meste av kapitalen og overskuddet blir ført ut av fylket. Dette i motsetning til fiskerinæringen i fylket som har et større lokalt eierskap, hvor da kapitalen blir værende og brukt lokalt i alle våre små samfunn rundt Varangerfjorden.
I tillegg ser vi hvordan lakseoppdretterne truer med oppsigelser, investeringsstopp og de mister kontrakter, for å hindre innføring av grunnrente skatt, som er i høyeste grad er nødvendig og på sin plass. Oppdrettsselskapene båndlegger fellesskapets arealer i sjøen til sin virksomhet og skal selvfølgelig skatte av dette.
Ser man på områdene som er avsatt til oppdrettsanlegg er disse lokalitetene plassert på mindre havdyp enn på sørsiden av Varangerfjorden, og den inngående havstrøm i Varangerfjorden er sterkere på nordsiden enn på sørsiden. Dette gjør at området som berøres av avfall fra anleggene vil kunne spres over et større område og herunder på gytefelt, som igjen fører til at mindre fisk gyter i Varangerfjorden.
Det er derfor nå viktig at fiskerlag og fiskeforeninger i Varangerfjorden nå går sammen og jobber i fellesskap, for at foreslåtte områder til oppdrett i Kystsoneplan i Varangerfjorden blir tatt ut av planen. Politikerne i Vadsø kommune må også si nei til oppdrett på foreslåtte lokaliteter. Det er derfor viktig å utfordre partiene i kommunen før høstens valg om hvor de står.
Av Ingolf E. Eriksen og Terje Andreassen.
Foto: Dan Tore Jørgensen