Det grønne skifte
I Norge, Europa og verden for øvrig planlegges overgangen til en CO2 nøytral energiproduksjon. Ved dagens forbruk og estimert økning i energiforbruket fremover så produserer Norge tilstrekkelig med strøm frem til 2027. Etter 2027 blir vi en nettoimportør av strøm.
Hvor skal strømmen komme fra?
I Norge ønsker man ikke vindmøller på land, de er vist visuelt forurensende, samt at de tar livet av noen fugler? (som sannsynligvis dør uansett viss klimaendringene får fortsette som i dag?)
Vi ønsker ikke vindmøller til havs, de forstyrrer dem maritime faunaen, fisken og noen kan se dem også.
Vi ønsker ikke å utvide vannkraftmagasinene eller lage nye vannkraftmagasin, da legges mer land under vann og man ødelegger turstier og vernede områder. Noen har hørt om at det går an å modernisere eksisterende kraftverk med nye turbiner. Det gjør det Men det blir ikke tilstrekkelig.
Vi ønsker ikke engang å utrede atomkraft engang, selv om det er CO2 nøytralt og en av de mest miljøvennlige former for elektrisk energi.
Likevel skal vi elektrifisere hele bilparken, båtene, Norsk sokkel ja til og med flyene snakker mann om å elektrifisere. De fleste av leserne forstår (forhåpentligvis) at dette er et regnestykke som ikke går opp.
Begynner man ikke i feil ende? skal man ikke starte med å vedta en plan for å lage all den strømmen man vedtar å bruke?
Krigen i Ukraina
Krigen i Ukraina representerer et tidsskille i norsk og Europeisk sikkerhetspolitikk. Nokk en gang har USA kommer Europa til unnsetning i en skjebnetid. Men fremover vil USA være tvunget til å rette det strategiske blikket mer mot Sør-øst Asia grunnet Kinas kraftige militære styrkeoppbygging og økonomiske vekst. Uten hjelpen fra USA hadde sannsynligvis Ukraina vært under Russisk kontroll.
Europa er nødt til å ta større ansvar for egen sikkerhet. Derfor må forsvarsbudsjettene i de europeiske landene økes, slik at vi kan ta mer ansvar for vår egen sikkerhet.
En økende andel av verdens befolkning lever i autoritære regimer, de vestlige demokratier slik vi kjenner dem er allerede i mindretall og utviklingen går i feil retning.
Vår støtte handler om frihet og demokrati, og ukrainernes rett til selv å bestemme i eget land og egen fremtid. Det handler også om forsvar av de prinsippene Europas fred og velferd bygger på, -respekt for folkeretten og internasjonalt anerkjente landegrenser. Derfor må støtten forsterkes: militært, økonomisk og humanitært.
En trussel mot disse prinsippene er en trussel mot oss alle. Faller Ukraina, hvem blir da de neste?
Krigen i Ukraina har påvirket oss alle. I Norge har energiprisene eksplodert, inflasjonen er tilbake på nivåer bare de eldste av oss husker. Rentene kommer til å være høye i lang tid fremover. For første gang på 20 er kjøpekraften til lønnsmottakere redusert, og den kommer til å bli videre redusert fremover.
Men la det være helt klart den største prisen betaler Ukraina og Ukrainerne. Halvparten av innbyggerne er på flukt eller lever i okkuperte områder. Nesten hele landet mangler stabil strømforsyning, medisiner og mat. Barn og ungdom mister verdifull skolegang, de blir satt flere år tilbake. Viss dette drar ut i tid kan man risikere å få en tapt generasjon, slik vi har sett i andre konfliktområder.
Ukraina betaler en ufattelig høy pris for å stå imot Russlands brutale krigføring og terror mot sivilbefolkningen.
Norge må øke den militære støtten til Ukraina
Norge må øke den humanitære støtten til Ukraina
Norge må øke den økonomiske støtten til Ukraina
Norge må øke sitt forsvarsbudsjett, slik at vi kan ivareta vår sikkerhet, våre verdier og vår måte å leve på.