Årets siste avis er her. Jeg håper det ikke blir en av våre siste papiraviser.
Kostnadene for å produsere avis på papir er enorme, i hvert fall relativt sett for vår lille lokalavis. Og når folk dropper abonnementene og annonsene kjøpes hos Facebook og andre istedenfor hos oss, så må vi faktisk begynne å se realitetene i øynene.
Er det noe poeng å produsere papiravis når kostnadene er så store?
Vi vet at mange foretrekker papiravis, det gjør vi også selv. Samtidig øker kostnadene mens inntektene minker. Vi lever ikke, vi HENGER, på en knivsegg, og rævsprekken blir bare dypere og dypere, men vi er ikke kløyvd enda. Vi har over en periode i år slitt mye, og to personer har måttet gjøre jobben for tre. Dette har vi gjort så godt som gratis. Idealisme, dugnad, overlevelsesinstinkt – kall det hva dere vil. Heldigvis har situasjonen endret seg i det siste med en ivrig og patriotisk frilanser. Det betyr likevel ikke at avisen går godt – tvert imot. Vi tråkker vannet.
Vi tror og mener papiravisen (og avisen i seg selv) fortsatt har livets rett. Det er ingen tvil om at det er mer behagelig å lese på papir enn på skjerm. Samtidig risikerer vi livet, slik fremtidsutsiktene er per i dag. Å fortsette som i dag, med lavere inntekter p.g.a. færre abonnenter og færre annonsører, det kommer til å bli en stor utfordring. Det sier seg selv. Før eller senere må noe gjøres.
En ren nettavis er kanskje én mulighet, men det er ikke sikkert det lar seg gjøre i praksis, blant annet på grunn av reglementet for pressestøtte.
En total og fullstendig endring av innholdet i avisen har blitt nevnt for å selge mer. Joda… men det er lettere sagt enn gjort når det ikke finnes folk, og det er faktisk begrenset hvilket innhold man produsere fra et lite lokalsamfunn.
At det trengs endringer og en mer lønnsom drift er noe vi ansatte vet bedre enn noen andre – slik har det vært i årevis. Samtidig vet vi ansatte også at markedet er noe helt annet enn hva det var for 10 eller 20 år siden. Ja, hele verden er en annen – spesielt medie- og annonseverden. Det er selvfølgelig lett å stå på utsiden og fortelle hva som er hva, og hvordan ting skal gjøres.
Jeg har fortsatt håp og et ønske om å fortsette med Østhavet, men det er folket og markedet som bestemmer om Østhavet har livets rett.
Dessverre ble denne lederen en litt negativ slutt på året, men det er slik ståa er.
Jeg takker alle lesere og kunder, spesielt abonnenter og annonsører, gjennom det siste året og ønsker dere en riktig god jul og et godt nyttår. Hvis det går som vi håper og ønsker, kan et slikt ønske gjentas om et år, og aller helst i mange år fremover. Om det blir signert av meg eller andre får tiden vise.
God jul og godt nyttår!
Dan Tore Jørgensen