Det må gjentas – nesten til kjedsommelighet. Den norske kirke og kristne frimenigheter har ikke monopol på jula. Det er derfor viktig ikke gi noen fasitsvar på hva som er den riktige måten å feire jul på. «Ta jula tilbake» er et slagord. Men kommer oppfordringen fra kirken, blir slagordet fort moraliserende. Og dårlig samvittighet er noe vi nordmenn har nok av ellers i året. Er det noe vi ikke trenger fra kirken, så er det dårlig samvittighet.
Barnet står sentralt i julehøytiden. Han som ble født i Betlehem møtte mennesker med åpenhet. Han trakk de utstøtte inn i fellesskapet. Og i sin forkynnelse ga ha mennesker trøst og håp. Kjærlighetens budskap sprengte grenser. Det er det vi som er hans etterfølgere ikke klarer. Vi er låst fast i gamle problemstillinger og våger ikke å gå inn i et nytt og ukjent landskap med et åpent sinn. Kanskje skulle vi for å kunne møte den religiøse lengsel erklære de dogmer som ikke fremmer toleranse og kjærlighet for døde?
Det er for tiden mange aktører på det religiøse marked. Og folk tror i øst og vest. Skal Den norske kirke fortsatt være en åpen og lyttende folkekirke må den forsøke å bli mindre saksorientert. For i kirken må vi alltid mene noe. Vi er i ferd med å få en meningskirke! Hvor har det blitt av undringen og tilbedelsen?
Tusener vil høre juleevangeliet om barnet slik Lukas formidler det og vil lytte til eller synge med i «Deilig er jorden.» Den er på mange måter en protestsalme. B S Ingemann skrev den i 1850 mens han var rystet over den brutale krigen mellom Danmark og Preussen. Men det er ikke bare en protestsalme! Salmen er også fylt av drømmer om en en annen tid som vi alle lengter etter.
For tømmermannsønnen kom med håp til mennesker som slet og ikke fikk det helt til! Og kanskje kan han også i 2022 gi oss et håp som bærer når nesten alt håp er ute?
Men håp er ikke det samme som optimisme. Nordmenn er realister og vet så utmerket godt at vi må å finne noe i tilværelsen som gir oss trygghet, et holdepunkt i en tid preget av usikkerhet og angst. For vi trenger alle mer håp og livsmot. Og kanskje kan julas budskap hjelpe oss til å leve i spenningen mellom mørke og lys, sorg og glede, liv og død. Og håpet. Det kan ingen ta ifra oss, selv ikke på en mørk desemberdag
Av Knut Sand Bakken, pensjonert prest