Så går vi inn i årets siste måned og sikter oss inn mot jul. En tid med spenning for de små, men også for noen av oss store. Østhavet er nå nærmere 30 enn 25 år, men om vi klarer å fylle 30 er ingen selvfølge.
Vi trenger både abonnenter og annonsører hvis vi skal overleve – så enkelt er det.
Nye regler, eller rettere sagt sovende regler som har blitt vekket til live, gjør at pressestøtten kan bli betydelig redusert for vår del. Forhåpentligvis får vi dispensasjon fra denne regelen, men det er ikke noe vi kan belage oss på i det lange løp.
I mange måneder har vi også vært underbemannet, men heldigvis har vi fått Jørn Jensen med på laget som frilanser, noe som virkelig har hjulpet.
Det er tøffe tider for landets aviser, ikke bare for oss. Noen går under, andre klarer seg så vidt og noen går så det suser. Noen har fått økt pressestøtte, andre har den redusert og dessverre er vi foreløpig i den siste kategorien. Om det er liv laga for avis i Vardø vil tiden vise, men det er så absolutt ingen selvfølge. Rekruttering er vanskelig, annonsemarkedet er elendig og alt blir dyrere. Spesielt dyrt er det å lage papiravis.
Vardø har i nesten «alle» år hatt avis. En av de tidligste jeg kommer på i farten er Vardø-Posten fra 1800-tallet. Jeg håper vi skal fortsette å ha egen avis, slik enhver «storby» med respekt for seg selv har. Dette er likevel ikke noe Østhavet alene kan sørge for. Det er samfunnet, og ikke minst lokalsamfunnet, som bestemmer om en lokalavis skal eksistere.
Dan Tore Jørgensen