I 1960 var jeg grensesoldat på den Russiske grense i Pasvik. Jeg stod vakt i til sammen 2 mndr. På grensa Borris Gleb. Der var det bare en bom som skilte Russiske og Norske soldater. I Borris Gleb foregikk det da kraftutbygging i noen år. Vi kontrollerte daglig Norske grense passeringer. Alle måtte vise sine grense pass ved passeringer. Vi var vaktlag på 2 personer a 8 timer. Det var en spennende tjeneste.
En dag spurte vi de 2 Russiske soldatene om vi kunne få se på deres pistol og gevær, mot at de fikk se på våre gevær. De sa ok. Og vi byttelånte geværene. Det var strengt ulovlig, men spennende å gjøre. Det var også ulovlig å ta bilde av soldatene, men vi lurte oss til å ta bilde av dem en dag. En dag i ca. 30 grader tok vi av oss slips og bærret, som vi var pålagt å gå med på vakt. Men da ble vi rapportert av Russiske soldater. De klaget til våre sjefer, og vi fikk raskt telefonbeskjed om å få på oss slips og bærret. Russerne fortalt at de hadde 4 års plikttjeneste. Russerne hadde ei stjerne i en kasse like ved bommen, som de stadig kostet støv av. I blant fikk de besøk at høgtstående befal, for kontroll. Vi gutta på vakt, samarbeidet med Norsk grense politi.
Grense patruljeringen var en kjekk trim tur i ulent terreng langs elva der jeg var stasjonert. Vinteren på ski, i ofte streng kulde. Grense tjenesten var rene ferien, og som et hytteliv.
En dag stod jeg vakt på grensepasseringen på Storskog. Vi var 2 soldater. Da hadde det vært Russisk-Norsk møte på Russisk side. Over grensa kom 2 av våre topp sjefer. Den ene Norske var kanonfull, og ble støtta av 2 Russiske sjefer. Vi stod i stram giv akt, mens de Norske kom seg inn i en Norsk ventende bil. Vi 2 Norske soldater var helt sjokkert, men lo senere av det hele. Vi ble enige oss 2, om å ikke rapportere videre det vi så. Men nå vet dere våre hemmeligheter, fra en svunnen tid i forsvaret. Grense tjenesten var en meget fin opplevelse, og i et fint område på over 12 mil.
Av Kåre Holmen, «Vestervåg gutt»
Illustrasjonsfoto: Forsvarsbygg