Ordførerens hjørne

Ordfører Ørjan Jensens ukentlige oppdatering på hva som skjer og gjøres i kommunen. Denne er fra 7. oktober.

Ordføreroppdatering denne uken. Uken har vært preget av statsbudsjett, kvotemelding, mitt forslag om grunnrentesskatt, og litt andre ting.

Statsbudsjettet. Det var ingen særskilte nyheter angående Vardø. Det ble meldt litt økning i frie inntekter til kommunen. Slik jeg oppfatter endringen for Vardø, så vil det ikke kompensere fullt ut for økte lønns-, pensjons-, renter, og andre kostnader, og det blir spennende å se hva situasjonen blir når administrasjonen har fått regnet ferdig, og vi får kommunens budsjettforslaget til politisk behandling.

I statsbudsjettet legges det opp til gratis barnehage fra 1. august, og økte nedskrivninger av studielån. Jeg tror dette er et treffsikkert og godt tiltak for å få flere barnefamilier til å komme til Vardø og Finnmark. Dette er gode tiltak fra Regjeringen, som må følges opp med ytterligere tiltak for å styrke utviklingen i vår region.

Det er mange har jobbet for disse tiltakene, blant annet kommunene på Varangerhalvøya, og vi har fått melding fra Regjeringen om at vårt arbeid har vært viktig. Varangerkommunene startet for drøyt to år siden prosjektet Varanger=utvikling. Vi fikk utarbeidet en statusrapport med dystre fremtidsutsikter for utviklingen, dersom det ikke ble satt inn tiltak. Om det ble satt inn tiltak var det muligheter for vekst. Et viktig tiltak som vi foreslo var å styrke virkemidlene i tiltakssonen, herunder gratis barnehage og hurtigere nedskrivning av studielån. I etterkant av rapporten har vi møtt et utall departement og statsråder og fremmet rapporten og løsningsforslagene. Sammen med mange andre har Varangerkommunene og Øst-Finnmarkrådet, gjort et godt stykke arbeid og sørget for at tiltakssonen nå skal styrkes vesentlig. For første gang siden den ble opprettet. Undertegnede har også vært i en referansegruppe og gitt innspill til regjeringens arbeid med virkemidlene i tiltakssonen.

Eldredagen. Jeg var invitert og holdt et innlegg om næringssatsingen i kommunen i forbindelse med den Internasjonale eldredagen. Fantastisk flott arrangement, hvor eldrerådet og pensjonistforeningene fortjener ros for godt opplegg. Med 70-80 gjester, var dette et meget flott og kjærkommet arrangement.

Lillekaia ved Affakaia/Svenskekaia. Veldig flott å se at det er startet renoveringsarbeider på Svenskekaia. Ronny Lund har revet kaidekket, og skal sette ned nye påler. Deretter skal det stives av og legges nytt kaidekke, totalt nærmere 250 m2. Neste år kommer planlegger Ronny å sette opp lager og bufasiliteter. Veldig gledelig, og snart kan man gå havnelangs fra Vestre molokrok og frem til Voie-bruket/Tromsfiskkaia. Det blir flott. 

Næringsutvikling. Vi har hatt møte med flere næringsaktører, både innen fiskeri og reiseliv denne uken. Jevnlige møter, oppdateringer og status er viktig. 

Krykkjehotell. Flere tusen krykkjer har hekket i Vardø og Kiberg de siste årene. Årets sesong med veldig stor hekkesuksess. Samtidig er det gledelig å se at mange kaianlegg renoveres og tas i bruk, og at falleferdige kaianlegg saneres. Dette medfører imidlertid at krykkja mister hekkeplasser, og vi kan da risikere at de trekker inn over nye hus og anlegg. Dette ønsker vi ikke. Etter en velsignet sanering av deler av Abrahamsenbruket i Kiberg, har en lokal gruppe sammen med «Fuglan Veit» og eier av ishuset i Kiberg, satt i verk et arbeid for å lage et krykkjehotell på ishuset. Spennende prosjekt som vi håper lykkes. Tilsvarende prosjekt er under utredning i Vardø, men ikke kommet like langt.

Kvotemelding. Vår høringsuttalelse er nå sendt inn, og i tillegg distribuert til stortingspolitikere m.fl. Uttalelsen er tilpasset kommunens målsettinger med fiskeripolitikken; En bærekraftig høsting av ressursene, stor aktivitet i lokal kystflåte, og flest mulig helårlige arbeidsplasser i en lønnsom lokal sjømatindustri. Dette vil gi størst mulig ringvirkninger i lokalsamfunn og næringsliv og størst mulig lokal verdiskaping. For å få det til, foreslår vi at kystflåten som fanger kvalitetsfisk med krok og garn må få økt andel av kvotene, at en betydelig større andel av kvotene må leveres fersk, at en betydelig større andel av kvotene må leveres jevnt over året, og at de lokalsamfunn som opprinnelig ble tildelt leveringspliktig trålkvoter må kompenseres gjennom at leveringspliktige trålkvoter omgjøres til distriktskvoter/kommunekvoter. I tillegg selvfølgelig en rekke andre forslag også. Vedlegger hele vårt høringsinnspill for de spesielt interesserte.

Grunnrente på naturressurser. Jeg har den siste uken figurert litt i media med mine tanker om grunnrente på naturressurser. Bakgrunnen for dette er som følger:

Over statsbudsjettet ønsker ingen grupper at det skal kuttes på sine områder, helst skal det bevilges mer penger til alle. På grunn av behov og krav om at samfunnet skal gjøre mer, overalt, for alle, må skatteinntektene til fellesskapet øke.

For å dekke inn noe av gapet er det fra regjeringens side foreslått økt grunnrenteskatt fra oppdrett og kraftproduksjon, der mye av inntektene skal tilbake til de kommuner som stiller naturressurser til disposisjon.

Noen lokalsamfunn og kommuner får store inntekter fra oppdrett og kraftproduksjon, mens andre kommuner, som Vardø, ikke får noen grunnrenteinntekter fra ressursene rundt oss, selv om vi bor midt i fiskefatet. Når jeg mener det bør innføres grunnrente/ressursrente på fiskeri, som bør gå til fiskeriavhengige kommuner, så er det med utgangspunkt i at når midler fra havbruksfondet går til kommuner med havbruk, og inntekter fra vindmøller går til kommuner med vindkraft, så er det i mitt hode bare rett og rimelig at ressursrenteinntekter fra fiske går til de fiskeriavhengige kommunene.

Systemet er urettferdig og skaper et forskjellskommunenorge, og Vardø er en av kommunene som kommer dårlig ut i det nåværende systemet. Om man ønsker å gjøre dette systemet bedre, så må i det minste lokalpolitikere fra de rammede kommunene tørre å ta til orde for endringer.

På bakgrunn av ovenstående har jeg derfor uttrykt følgende:

1. Det bør være grunnrente på alle naturressurser som næringslivet bruker i næringsvirksomhet.

2. Grunnrenteneskattene bør økes.

3. Ressursrente fiskeri bør komme fiskeriavhengige samfunn til gode, (på linje med at kommuner med oppdrett, vindkraft, vannkraft osv. får overført store verdier på bakgrunn av bruk av areal i deres kommune).

4. Kystflåten bør få økte kvoter, som vil skape enda bedre lønnsomhet i kystflåten.

For meg er kysten viktig. Jeg vil derfor at ressursrente fra fiskeriene går til fiskeriavhengige kommuner. Det er også slik at store rederi har stor inntjening, og lønnsomheten i fiskerinæringen har økt betydelig siste 20 år. Fiskerne har fått tilgang på enorme verdier i form av kvoter som de kan kjøpe og selge. Det er derfor grunn for å mene at (deler) av fiskerinæringen kan betale ressursrente.

Grunnrente er ofte knyttet opp mot utnyttelse av naturressurser. Grunnrente/ressursrente, er definert som avkastning på arbeid og kapital utover hva som er normalt i andre næringer, basert på utnyttelse av en begrenset naturressurs. I vårt høringsinnspill har vi foreslått at det tredes og innføres en ressursrente på havfiskeflåten, på fryst råstoff, og på leveringspliktig trålråstoff. Dette er en innretning som også vil øke lokale leveranser av fersk fisk, og få mer lønnsomme lokale arbeidsplasser i lokal fiskeindustri.

Om ressursrenta fra fiskeressursene hadde gått til fiskeriavhengige kommuner, så kunne vi hatt bedre kaier, bedre havner, bedre liggeforhold, landstrøm, osv. Fiskerne hadde fått mindre utgifter til tauverk og blåser, mindre vedlikeholdsutgifter, bedre sosialt liv, og økt lønnsomhet.

Det må også nevnes at det allerede i dag er en ressursavgift, (som ikke er en ressursrente), på alt fiske, med en sats på 0,42%. Også her mener jeg at deler av denne må gå til fiskeriavhengige kommuner

Med en slik ordning ville fiskeriavhengige lokalsamfunn hadde kommet bedre ut, og vi kunne ha gitt et bedre velferdstilbud i den mest utsatte delen av landet. Så totalen for både fiskere og fiskeriavhengige samfunn med at ressursrenter går tell kommunene, den ville vært svært positiv.

De foreslåtte endringene ville vært lønnsom for kystflåten, lønnsom for sjømatbedriftene, som kunne skapt lønnsomme helårlige arbeidsplasser, den ville vært lønnsom for kommunene, for staten, og for klimaet.

Jeg synes mange ofte er for raske med å skyte ned forslag som kunne få stor positiv virkning for fiskeriavhengige samfunn, og også for kystfiskerne. Det er forståelig at noen er uenig i skatteøkninger. Jeg tror imidlertid at vi i kystsamfunnene likevel bør ha en mer konstruktiv debatt om hva som skal til for at vi skal bli attraktive samfunn.

Ha en flott helg og en fin uke alle sammen.