Siden 1997 har kulturskolene vært hjemlet i Opplæringsloven:
«Alle kommunar skal, aleine eller i samarbeid med andre kommunar, ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles.»
Er kulturskolen blitt en utgiftspost som vi MÅ finne penger til fordi det er lovpålagt eller kan kulturskolen være et ressurssenter for hele kommunen?
Hvis vi ikke reagerer vil vi om kort tid ikke ha musikkorps som går først i 17 mai toget, ingen rekruttering til andre musikalske oppsetninger. Vardøs rike kormiljø blir borte innen kort tid.
Vil vi ha det slik?
Kulturskolerådet har på sine sider beskrevet kulturskolen som ressurssenter:
I kulturskolens rolle som lokalt ressurssenter inngår også samarbeid med helsesektoren, bl.a. med barnevern, sosialtjeneste, flyktningtjeneste, helsesøster og eldreomsorg» og mot næringslivet, «Kulturskolen kan også være en velegnet arena for kulturelt entreprenørskap gjennom samarbeid med lokale, regionale og nasjonale aktører».
Kulturskolen som ressurssenter er et godt utgangspunkt for å se nærmere på hvordan den enkelte kommune kan innrette sin kulturskole som en ressurs for lokalsamfunnet. Hva skal kulturskolen representere og «levere i vår kommune» – og hva innebærer det?
Det gir oss muligheten til å se nærmere på kulturskolens rolleforståelse og samfunnsoppdrag. Det er også bakgrunn og en begrunnelse for å se nærmere på de gode eksemplene som eksemplifiserer hvordan kulturskolen tar rollen og jobber med andre oppgaver enn opplæring i kunstfag for barn og unge. Sitat slutt.
Kanskje vi må snu opp ned på hvordan vi definerer kulturskolen i vår kommune.
La oss lage et ressurssenter av kulturskolen. Kultur må flyttes fra undervisningsetaten og bli en egen etat. Kultursjef bør ansettes, Kulturskolens ressurssenter bør få minimum tre ansatte.
Kultur skaper næring-trivsel og bedre helse.
Av Bill Iversen, kulturutøver og kulturforbruker