Jeg våkner tidlig. Nattesøvnen har vært så som så. De yre tittingan og måsen har hatt fest utfor soveromsvinduet det meste av natta. I det jeg trekker gardinan fra vinduet ser jeg at vimpelen til naboen henger rett ned. Rett ned som ei dau sild.
Sola skinner og det er duket for en finværsdag i Varanger. Med brødskiva i handa bestemmer jeg meg for å ta en tur til Kiberg og Vardø. Klokka er ennå tidlig på dagen. Det er lite trafikk på veien. Har ikke kiberg- og vardøværingene våknet ennå? Ikke en bil å se.
Fjorden ligger der, glitrende og speilblank. Jeg tenker på hvor vakkert det er her i området i det jeg passerer, den nå «verdenskjente» skjåen i Salttjern, som har en malt Z på døra. Jeg prøver å stenge ute tanker på krig og ufred i Europa. I stedet vil jeg tenke på gleden ved å bo her jeg bor og at jeg vil leve i fred.
Når jeg nærmer meg Kiberg blir det mer liv på fjorden. Småbåtan ligger ute og jukser og nesten i fjærasteinan ligger hvalbåtan og jakter på hval. Et uvant syn.
I Vardø snakker folk om været og om at veien til Hamningberg er åpnet. «E det ikke flott?» sier hun vi møter på REMA. «Det e som det aldri har vært vinter, når det e sånn som det hær», fortsetter hun.
Jeg kjenner det kribler i kroppen etter å se stranda i Persfjorden igjen. Skal jeg ta sjansen på å kjøre? Jeg spør passasjeren min om råd, og får til svar, «det må du bestæm sjøl.»
Ute av tunnelen blir fristelsen for stor. Jeg blinker til høyre, og på et blunk er vi på vei til Smelror og videre mot paradisstranda i Persfjorden. Etter en kort kjøretur på sommerbar vei åpenbarer storhavet, Barentshavet, Ishavet, kall det hva du vil, seg. For et vakkert skue!
Persfjorden, med den vakre stranda, ligger der og venter på meg. Bølgan har ikke lagt seg helt etter gårdagens kuling. I det jeg går ut av bilen slår duften av salt hav og lyng mot meg. En duft ingen parfymehus i verden kan etterligne. Så neste gang Chanel og Elizabeth Arden skal lage en ny duft. Dra til Persfjorden og finn den der. Om ikke de kommer, kommer i hvertfall jeg tilbake. Gang på gang.
Av Kirsti Kemsley
