Tradisjon tro ble Arbeidernes dag markert i Vardø. Her følger talene og appellene som ble holdt.
Alle foto: Tove Merete Gustavsen
Kamerater, gratulerer med dagen!
1. mai er arbeidernes dag, og en dag for å markere vår internasjonale solidaritet.
Den velferden som det virker som folk flest tar for gitt, kom ikke av seg selv. Dem før oss har kjempet en innbitt kamp for ting som 8 timers dag, sykelønn, ferie og lignende velferdsordninger. Helse og skole er tilsvarende tilbud man blir gitt i Norge uavhengig av inntekt, kjønn, hudfarge og politisk overbevisning – lista kan gjøres lengre.
Men hele poenget er at man har like muligheter – uavhengig av bakgrunn. Lik rett til skolegang, helsehjelp, tilrettelegging uavhengig av foreldrenes eller familiens inntekt.
Arbeiderbevegelsen har gjennom mer enn 100 år kjempa slik at arbeiderklassen har økt sin velstand, jamt og trutt. Fagbevegelsen, i samarbeid med partiene på venstresida, har i høyeste grad bidratt til dette. Men dette har ikke kommet seg sjøl. Det har vært gjennom et bevisst og målretta arbeid, i stor grad i samarbeid med skiftende Arbeiderparti-regjeringer godt støttet av SV og andre partier på venstresiden.
Kvinnekamp
Har vi full likestilling, tjener kvinner og menn like mye?
Kampen mot uønska deltid må forsterkes. På alle arbeidsplasser – i rettssalen, i lokalpolitikken og innen kommunal virksomhet, florerer det med små stillingsbrøker. Tusenvis av ansatte tvinges fortsatt til å jobbe deltid mot sin vilje. 3 av 4 av de 356.000 deltidstilsatte er kvinner. 60.000 er undersysselsatte, og 4 av 5 av disse er kvinner. De søkte mer aktivt arbeid, og kunne begynne med lenger arbeidstid straks, men de ble ikke gitt noe tilbud. De fleste midlertidige ansatte er også kvinner. Det er vanligere for kvinner enn for menn å jobbe skift turnus. Kravet om endelig å få likestilt tredelt turnus, ville helkontinuerlig skift med hensyn til arbeidstid over året, er et viktig kvinnekrav, likestillings- og likelønnskrav.
Arbeiderbevegelsen
Arbeiderbevegelsen arbeider for et samfunn der menneskene skal ha mer frihet, større trygghet, mer likestilling, rikere livsutfoldelse.
Vi mener at alle mennesker har likeverd, alle skal ha samme muligheter for utvikling og menneskelig livsutfoldelse. Vi må få et samfunn der alle får langt større frihet til å innrette sitt liv etter sine egne ønsker og behov, så lenge de ikke skader andre. Vi vil utvikle et reelt demokrati på alle livets områder, alle må få muligheter til å være med å bestemme over de forhold som er av betydning for dem. Vi vil sikre trygghet for den enkelte. Vi vil utvikle et samarbeidssamfunn uten usunn konkurransementalitet og statusjag.
Arbeiderbevegelsen er i endring
Tidligere var det enklere for arbeidstakerne å identifisere seg som arbeidere. Man hadde store industribedrifter som sysselsatte flere hunder mennesker som hadde tilnærmet like arbeidsoppgaver. De hadde vært fall arbeidsoppgaver som hadde sammenheng med hverandre – for eksempel slik fiskeindustrien var hær i Vardø før.
I dagens arbeidsliv har en større del av arbeidstakerne oppgaver av mer individuell karakter – Det er ofte ulik utdanning og ansvarsområder på mennesker som deler arbeidsplass eller kontorfellesskap.
Arbeiderbevegelsen opplever en fragmentering, hvor antallet fagforeninger øker og fagforeningene i større grad representerer særgrupper – vi får altså fagforeninger som representerer en yrkesgruppe (i beste fall 2-3 yrkesgrupper)
Denne formen for organisering gjør at disse fagforeningene som vi kaller «profesjonsforbund» ikke trenger å ta stilling til helheten i arbeidslivet – slik som de tidligere forbundene som organiserte 40-50 yrkesgrupper har måtte gjort.
Faren med dette er at arbeiderbevegelsen og fagforeningene ender opp med en større intern uenighet hvor alle kjemper for sine medlemmer og yrkesgrupper. Det tidligere fellesskapet hvor alle yrkesgrupper stod skulder ved skulder holder på å forsvinne. Dette vil føre til en svekket fagbevegelse der arbeidsgiver siden kan spille på splid hos arbeidstakerne.
Jeg ønsker å sitere et dikt av Martin Niemøller, diktet er rett nokk skrevet i en annen tid og setting – men symbolikken og budskapet er like aktuelt i dag som det var rundt andre verdenskrig.
Først tok de kommunistene, men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke kommunist.
Så tok de sosialdemokratene, men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke sosialdemokrat.
Deretter tok de fagforeningsfolkene, men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke fagforeningsmann.
Til slutt tok de meg. Men da var det ingen igjen til å bry seg.
Krig og overgrep har plutselig kommet mye nærmere.
Ukraina ble den 24 februar 2022 angrepet av Russland, som har en enorm militær slagkraft. Bilder fra ulike medier viser hvilken humanitær katastrofe som utspiller seg i Ukraina akkurat nå.
De Ukrainske styrkene er totalt underlegen den militære overmakten de står ovenfor, likevel fremstår det som om de holder stand med en ukuelig kampvilje mot overmakten.
Det er med stor ydmykhet man ser folkevalgte Ukrainere på ulike nivåer står frem for sin befolkning. Fra bomberom står ordførere i mindre og ukjente byer frem og gir informasjon og advarsler til innbyggerne.
Det er med like stor ydmykhet man observerer samholdet og den felles dugnaden som legges ned av ukrainerne
De står skulder ved skulder gamle som unge, leger og studenter, soldater og it konsulenter – og lista kunne vært gjort lengre…
Ukraina kjemper ikke bare en kamp for seg selv, de kjemper en kamp for europeisk sikkerhetspolitikk. De kjemper en kamp for folkerettslige prinsipper. De kjemper en kamp for at mindre uavhengige stater ikke skal måtte underkaste seg eller bli truet av større land.
Vi kan ikke akseptere en verden hvor stormaktene selv bestemmer hva som er dere interessefære – og at de kan agere som de selv vil for å opprettholde denne.
Personlig ønsker jeg et mye større norsk bidrag til Ukraina, ser gjerne at sender mer våpen, mer avanserte våpen, større økonomisk støtte og mer humanitært bidrag.
Men vi hører hva Ukrainas president og ambassadører ber om – på dette stadiet ber de om våpen og det synes jeg at de skal få.
Tenk om Norge hadde bedt om militær bistand og våpen – Hadde vi ikke blitt forundret om våre allierte bare sendte humanitær bistand -plaster og pyrisept – og verbal fordømmelse?
Ønsker å avslutte med et lite vers av et dikt som blei skrevet av han Arnulf Øverland – også dette diktet er skrevet i en annen til men fortsatt minst like aktuelt.
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!
Av Torbjørn Leistad
Kamerater!
Første mai feires i Oslo
Første mai feires i Stockholm
Første mai feires i London
Første mai feires i Berlin
Første mai feires i Moskva, St. Petersburg og i Kiev
Første mai feires i Calcutta
Førte mai feires i Johannesburg
Første mai feires i Bejing, Washington og New York
Her i Vardø, og mange andre steder på jorden feires 1. mai.
Jeg er nokså sikker på at 1. mai også markeres på Den Internasjonale romstasjonen («ISS»), som går i bane rundt jorda. Vi kan godt si at markeringen av 1. mai er universell.
Første mai-markeringen i Vardø er altså en del av en universell markering av «Arbeidernes dag» som har vokst frem med Arbeiderbevegelsen. Man sier at starten på markeringen av 1. mai som et universelt samlingspunkt for arbeiderbevegelsen var en stor streik i Chicago i 1886, hvor 200 000 mennesker streiket for innføring av åtte-timersdagen.
Vardø har vært sentral ved utviklingen av arbeiderbevegelsen fra 1880-tallet. Det går symbolsk talt en bred rød løper fra Adam Egede Nissen som ble postmester i Vardø i 1897, og som var den første sosialist på Stortinget fra 1899, til vår egen Karl Eirik Schjøtt Pedersen, som var vår / Vardøs siste sosialdemokrat på Stortinget.
Selv om Vardø er en liten partikkel i den universelle markeringen av 1. mai, så er Vardø vår viktigste del av den store universelle markeringen av 1. mai. Vi er i Vardø. Det er i Vardø vi lettest kan gjøre en forskjell. I Vardø er vi alle arbeidere, selv om noen i Vardø kanskje er medlemmer av ulike politiske partier. Dette forplikter arbeiderbevegelsen i Vardø.
Vi har store utfordringer i 2022.
I Vardø har vi store utfordringer med befolkningsutviklingen.
I Europa har vi store utfordringer med krigen, som er bare tragisk.
I verden har vi store utfordringer knyttet både til geopolitikk og miljø.
I dag vet vel ingen av oss helt hvordan disse utfordringene skal løses.
Vi i arbeiderbevegelsen vet likevel en ting. Vi må bruke arbeiderbevegelsens suksesstrategi til alle tider: Vi må stå sammen for å løse utfordringene.
– De store oppgavene løser vi best sammen, er Arbeiderbevegelsens motto! Dette gjelder både lokale utfordringer i Vardø. Det gjelder utfordringer i Europa og det gjelder utfordringer i verden.
Befolkningsutviklingen er Vardøs største utfordring.
Nå er vi 1903 folkeregistrerte innbyggere i Vardø.
I 1992 var vi 3004 folkeregistrerte innbyggere i Vardø kommune. Nesten 40 % nedgang på tretti år er katastrofalt. Alderssammensetningen gjør at Vardøs befolkning ikke kommer til å reprodusere seg selv. Vi må ha innvandring for å løse utfordringen, fremgår det av analysen i Mennonrapporten som ble utarbeidet under ledelse av Karl Eirik Skjøtt Pedersen. Innvandring har reddet Finnmark og Vardø tidligere. Historisk har Vardøs befolkning vært utadrettet og gode på å motta tilflyttere, til arbeidsplasser i fiskeriene, til arbeidsplasser i forsvaret, til arbeidsplasser på «fileten».
Befolkningen i Vardø er ikke like gode som tidligere til å motta tilflyttere. Vi ser at tilflyttere ikke like lett integreres i samfunnet som tidligere. I de politiske debattene snakker man mer om problemene med å motta innflyttere til Vardø, enn behovet vi i Vardø har for tilflyttere. Her er vi i Vardø nødt til å skjerpe oss. Skal vi berge byen vår, så må vi legge til rette for økt tilflytting, og vi må innstille oss på å åpne Vardø for så mange tilflyttere som vi kan klare. Helst bør det komme flere tilflyttere enn vi har hus til, fordi da blir det boligbygging i Vardø igjen. Da blir det også lettere å drive butikker, og annet landbasert næringsliv igjen. I tillegg vil det trygge fylkeskommunens videregående skole i Vardø, som sikrer i overkant av NOK 30 millioner eksterne kroner inn i Vardøsamfunnet hvert år. I det store bildet nyter vi alle som bor i Vardø godt av ringvirkningene av disse pengene. Enda viktigere er det at skolen vår gir ungdommen vår et utdanningstilbud i Vardø. Dette motvirker at familier flytter fra Vardø når barna skal begynne i videregående skole.
Skal vi få økt tilflytting til Vardø, så må vi i Vardø legge til rette for flere arbeidsplasser i Vardø, der innflyttere kan tjene gode penger, som i neste omgang brukes i Vardø.
Raskeste veg til spennende lukrative arbeidsplasser i Vardø går via ressursene i havet. Det er slik det alltid har vært i Vardø. Når vi på denne 1. mai-markeringen skal se etter fremtidige lukrative arbeidsplasser i Vardø, så er det også havet vi ser som kan løse våre utfordringer på kort sikt. Det betyr at i Vardø har vi alltid hatt det som skal til, men vi må bli enda flinkere til å bruke det vi har. Vi må løse ut potensialet.
Mennonutredningen som ble utarbeidet under Karl Eirik Skjøtt Pedersens ledelse i 2021, trekker opp en strategi for å styrke kommunene i Varanger. Utredningen heter: «Varanger er lik utvikling». Strategien ble behandlet i Vardø bystyre sist torsdag. Bystyret nedsatte ei arbeidsgruppe for videre prosess i Vardø. Arbeiderpartiet foreslo og fikk vedtatt at Vardø i fortsettelsen skal arbeide for å etablere en «Hjørnestensbedriftsklynge – fiskeri» på Svartnes, der vi forventer mange nye arbeidsplasser.
For ikke mange ukene siden sto en kronikk i Østhavet og Finnmarken skrevet av Knive Laks AS som vil investere en halv milliard kroner på Svartnes, og selfangeren Karl Magnus Pettersen som har flyttet rederiet sitt med tre eller fire båter til Svartnes. Begge vil satse i Vardø om havneforholdene på Svartnes tilpasses deres behov. Vi må heller ikke glemme Arctic Catch som har et betydelig potensial for å utvikle nye arbeidsplasser i fabrikkbygningen på Svartnes. Dette er samfunnsbyggere og ikke kortsiktige spekulanter, som vil investere langsiktig i Vardø. I årene jeg har vært i Vardø har en tendens vært at vi i Vardø har arbeidet hardt for å få tilgang på offentlige midler for å utvikle lokal infrastruktur i det håp at private investorer deretter skal satse på Vardø. Til forskjell har vi nå samfunnsbyggere som vil satse sparepengene sine i Vardø, om havneforholdene blir lagt til rette for den driften de ønsker å gjennomføre. Bildet er med andre ord snudd til det bedre for Vardø. Det betyr at i Vardø har vi potensial for å løse utfordringen i fremtiden med å trekke mer folk til oss gjennom etablering av spennende arbeidsplasser. Men dette kommer ikke av seg selv. Vi må bestemme oss for å utløse potensialet. Vi må heller ikke glemme arbeiderbevegelsens suksesstrategi: -De store oppgavene løser vi best sammen!
I Vardø er vi nødt til å gjøre noe nå, om vi skal redde samfunnet vårt, og tilbudet til befolkningen. Skal vi få det til må vi først og fremst ta godt vare på de som allerede bor i Vardø. Innbyggerne i Vardø er det viktigste Vardø har. Vi som bor her må gjøre det vi kan for å ta vare på og inkludere folk som flytter til Vardø. Befolkningen i Vardø er nok en gang beviset på at vi har det vi trenger i Vardø for å få flere mennesker til å flytte til Vardø. Slike innflyttere er vår fremtid i Vardø.
Slike innflyttere vil videreføre feiringen av 1. mai i Vardø, som den svært viktige «partikkelen» arbeiderbevegelsen i Vardø er i vår universelle ramme.
Gratulerer med dagen! Takk for oppmerksomheten!
Av Remi Strand
Kjære alle sammen!
Takk for invitasjonen, takk for frammøtet – det er en stor ære å få tale her i dag – Og en særlig takk til dokker som arrangerer årets 1. mai.
Gratulerer med dagen til dokker alle!
Vardø- et av mine favorittsteda i Finnmark.
Folkan, gjestfriheta, pågangsmotet, plassen!
Dokker traff mæ rett i hjerte. På mitt besøk her, fikk jeg mange innspill både på vandring i byen og i møte med fiskere på kaia. Innspill som gikk på å utvikle Vardøsamfunnet og beholde og rekruttere innbyggere.
Som en finnmarking som er født og oppvokst i Hammerfest, er det alltid ekstra hyggelig å komme til Vardø. Jeg føler meg hjemme her.
Jeg som dere, er vokst opp på 70 grader nord. På samme breddegrad som Sibir, Alaska og Grønland.
Vardø og Hammerfest har mye felles historie. Begge byer vokste begge frem som følge av utstrakt handel med Russland. Også kalt Pomorhandelen, handel mellom folk i nord, der russerne hvert år kom med fulladede skip av korn, mel og tre som de byttet mot fisk.
Kong Christian den 7., som tildelte Vardø og Hammerfest bystatus, ga innbyggerne gaver i form av tomter og skattelettelser, nettopp fordi byan hadde en strategisk beliggenhet. Gavene ble gitt for å fremme utviklingen av Nord-Norges første byer, og for å motivere befolkningen til å bosette seg.
Som folk har vi alltid levd ved og av havet, med alt det byr på av muligheter og utfordringer. Og med bursdag på samme dag, har vi en stolt historie som Nord-Norges eldste byer.
Vardø var tidlig et politisk kraftsentrum i østfylket, som Hammerfest var det i vest, med dyktige og slagkraftige politikere. Og jeg vil særlig nevne kvinnene ved kysten som i Vardø bidro sterkt inn i arbeids- og foreningslivet.
Allerede i 1900 da Vardøs fremste talsmann, Adam Egede Nissen, ble valgt til Stortinget, så var det i en allianse mellom miljøene i Vardø, Vadsø og Hammerfest.
Vårs barske og karrige natur, har gitt folket ved kysten lengst nord, både oppturer og nedturer. Felles for vår historie er en kamp om selvforsyning, en kamp om at naturressursene tilhører folket.
På imponerende vis klarte Kystopprøret som startet her i Vardø for noen år siden, å samle hele Vardøsamfunnet, de fleste politiske partiene og ikke minst kysten, bak samme budskap. Fisken tilhører folket! Også her stod Vardø og Hammerfest side om side.
***
Kjære dere,
Etter to år med pandemi og nedstegning kan vi endelig samles til markering av arbeidernes internasjonale solidaritetsdag igjen.
Dessverre er det et alvorlig bakteppe for årets markering. Det er igjen krig i Europa. Russlands aggressive angrepskrig mot Ukraina.
Vårt eget naboland har angrepet et annet naboland. Titusenvis av liv har allerede gått tapt. Vi får rapporter om umenneskelige handlinger rettet mot forsvarsløse sivile. Putin har fullstendige neglisjert folkeretten og vi fordømmer det på det kraftigste.
Det internasjonale samfunn står samlet mot Putins krigsideologi. En resolutt og samlet reaksjon har vært viktig.
Vårt klare budskap til Putin er; – det finnes ikke en vei fremover for Russland som går gjennom krig og tyranni.
Russlands invasjon av Ukraina er et klart brudd på folkeretten. Den tiden da store land kunne bestemme over små lands framtid er forbi.
Krigshandlingene som blir beskrevet – og tapene av sivile liv blir nå etterforsket av både ukrainske myndigheter og internasjonale organer som FN, krigsforbryterdomstolen, og andre sivile organisasjoner.
Etterforskningen vil gi svar på om det er begått krigsforbrytelser og folkemord. De som er ansvarlige for dette – både politisk og militært, vil bli holdt ansvarlig!
Demokratiet kommer ikke til å vike for trusler. Vi skal aldri la de totalitære kreftene vinne over frihet, demokrati og solidaritet. Friheten vil seire.
***
Arbeiderbevegelsen i Norge står samlet i solidaritet med det ukrainske folk. Vi er også samlet i solidaritet med alle verdens folk som lever i krig, under totalitære regimer og vi vil gjøre deres kamp for frihet og demokrati til vår kamp.
Vi har alltid stått i front mot totalitære og ekstreme krefter, og vært den fremste forsvarer av demokrati, fred og frihet.
Arbeiderbevegelsen er til for vanlige folk. Vi skal bekjempe det som begrenser vanlige folks mulighet til å leve frie, selvstendige liv – i frie, selvstendige stater.
Arbeiderbevegelsen er tuftet på solidaritet – med de som har det vanskelig ute og hjemme.
Vi skal også vise solidaritet med russere som ønsker fred, frihet og demokrati i Russland. Vårt mål vil alltid være å forene folk – ikke å splitte dem.
Tiden vi står foran, vil kreve det beste av oss. Det er en historisk prøve.
Norge har fra dag én sagt at vi skal ta vår del. Vi skal stille opp.
***
Vi vet ennå ikke hvordan krigen i Ukraina og den spente situasjonen i Europa vil ende. Resultatene påvirker oss allerede, og vil fortsette å gjøre det i lang tid fremover.
Til nå er det rundt 12 millioner ukrainere som har måtte forlate sine hjem og flykte vekk fra krig og terrorbombing. Rundt 5 millioner har flyktet til naboland og andre land i Europa, men det er også 7 millioner internt fordrevne i Ukraina. Dette er den største flyktningkatastrofen i Europa siden andre verdenskrig.
Som vanlig er det sivilbefolkningen som lider mest i krig. Verst er det for de som er tettest på krigsområdene og kamphandlingen. Kvinner og barn som gjemmer seg i utbombede bygninger og kjellere – uten tilgang på mat eller vann.
Viljen til å ta imot og gi flyktningene beskyttelse har vært stor i hele Europa. I Norge forbereder vi oss på å ta imot mange titalls tusen flyktninger.
Det er usikkert hvor mange som kommer hit. Men vi skal uansett inkludere de som kommer, inn i vårt fellesskap.
Norske lokalsamfunn er gode fellesskap og er beredt til å ta imot flyktninger. Men også hver og en av oss må ta ansvar for at våre nye medborgere skal føle seg hjemme og kjenne seg trygge hos oss.
Norge har en lang humanitær tradisjon. Også i denne situasjonen går Norge fremst blant verdens land når vi gir humanitær støtte til Ukraina.
****
Allerede før krigens utbrudd så vi stor uro. De ekstremt høye strømprisene vi har sett i vinter krevde ekstraordinære tiltak, som regjeringen leverte på.
Priser på andre varer øker også.
Matvarer blir dyrere. Krigen påvirker blant annet prisen på korn i hele verden. En internasjonal matvarekrise er ikke lenger bare et scenario. Det er en realitet.
Bygningsmaterialer blir dyrere.
Frakt og transport av varer blir dyrere.
Dette skjer over hele verden. Norge er et land med en liten økonomi, tett sammenvevd med andre land. Vi kommer ikke unna det som skjer rundt oss. Da er det viktig at politikken prioriterer det viktigste først, og fører en ansvarlig politikk.
***
Det norske samfunnet er tuftet på sterke fellesskap, små forskjeller og like muligheter. Den norske modellen, med høy tillit og sterk solidaritet mellom mennesker har tatt oss dit. Det er Norge på sitt beste.
I stortingsvalget i fjor fikk vi et historisk sterkt mandat til å gi landet en ny Arbeiderpartiledet regjering. I åtte år prioriterte Høyre-regjeringen skattekutt til de med mest fra før. Nå er vi i gang med en ny retning som gjør forskjellene mellom folk mindre, tar hele landet i bruk og som skal kutte utslipp og skape jobber.
Da regjeringen la frem Hurdalsplattformen i midten av oktober, var framtidsutsiktene helt annerledes enn det vi opplever i dag.
Urolige tider og utrygghet slår rett inn i folks hverdag. Trygg og ansvarlig styring handler om evne og vilje til å prioritere, og at løsningene våre skal være sosialt rettferdige, styrke fellesskapet og komme vanlige folk til gode.
Trygg økonomisk styring er avgjørende for å sikre at økte priser og større usikkerhet ikke rammer vanlige folk hardest.
I krisetider er den norske modellen helt avgjørende. Vi må finne løsninger sammen, fellesskapet må stille opp og vi må bruke de store pengene på de store oppgavene.
Nå er det ikke tid for store skattekutt. Oppgavene til fellesskapet har aldri vært større. Vi må prioritere helsetjenesten, eldreomsorgen, skolene og barnehagene, ikke skattekutt til de som har mest fra før.
Den beste beredskapen vi kan ha for de krevende tidene vi har foran oss er trygt arbeid til alle, muligheter for unge, en velferdsstat som er der når du trenger det – uavhengig av hvor du bor og størrelsen på lommeboka, og en rettferdig klimapolitikk som kutter utslipp og skaper jobber.
***
Krigen i Ukraina har også store konsekvenser for verdens energimarkeder. Usikkerheten i Europa merkes i de norske hjem, og vi må anta at kraftsituasjonen på kontinentet vårt er permanent endret – selv om vi kanskje ikke helt ennå vet hva den nye normalen blir.
Denne uka har vi sett at Russland skrur igjen gasskranene til Polen og Bulgaria – og flere land i Vest-Europa ønsker å gjøre seg uavhengig av russisk gass.
Situasjonen viser med tydelighet betydningen av stabil tilgang på energi, til priser som forbrukerne kan betale, og har gitt en ny tyngde i energipolitiske diskusjoner i hele verden.
Forbrukere i mange land, også i Norge, har denne vinteren stått overfor ekstraordinært høye energi- og kraftpriser, og har store utgifter til det som i dag er en nødvendighetsvare i et velfungerende samfunn.
Vi som bor i Midt- og Nord-Norge har i mindre grad blitt påvirket av utviklingen i de europeiske kraftprisene. På grunn av nettbegrensninger mellom de sørlige og nordlige landsdelene internt i Norge, og mer vann i vannmagasinene i nord, har vi i stor grad blitt skjermet for høye strømpriser.
I Norge har tilgang på rikelig med ren og rimelig fornybar kraft i årtier vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn og et gode for folk. Slik skal det også være i framtiden. Vår fornybare kraft skal bidra til verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet.
Og dere! Skal vi lykkes med denne målsetningen i hele landet, også Finnmark, er vi helt avhengig av at Statnett realiserer sine konkrete planer om mer nettkapasitet både inn i Finnmark og østover i Finnmark.
En ny 420 kV linje til Varangerbotn er helt avgjørende for å sikre verdiskaping, arbeidsplasser og muligheter også her i Øst-Finnmark. Samtidig som også vi må legge til rette for mer produksjon av fornybar kraft, her vet jeg at flere kommuner i Øst-Finnmark har konkrete planer.
***
Kamerater,
For en Arbeiderpartiledet regjering vil trygt arbeidsliv alltid være det viktigste. Folk i Norge skal kjenne trygghet for jobben, og trygghet på jobben.
Det er gjennom arbeid vi sikrer oss selv og hverandre gode velferdsordninger. Det er gjennom arbeid vi kan finansiere gode barnehager, skoler og eldreomsorg. Derfor er arbeidslivet, lav arbeidsledighet og høy sysselsetting så viktig for oss i Arbeiderpartiet. Det er derfor vi sier at «Arbeid til alle er jobb nummer 1!» Arbeid er grunnlaget for alt annet vi skal få til.
***
Gjennom åtte år har Høyre-regjeringen og Erna Solberg, sakte, men sikkert bygget ned tryggheten i arbeidslivet. Det har blitt dyrere å være fagorganisert, lettere å bli midlertidig ansatt og de har svekket fagbevegelsens muskler.
Erna Solbergs regjering gjorde et poeng av at de «anerkjenner det uorganiserte arbeidslivet». For oss er det klinkende klart at det er en forfeilet politikk. Fagbevegelsen er det viktigste vi har for å trygge arbeidsfolk og arbeidsplasser.
Det er gjennom fagbevegelsen vi sikrer rettferdig fordeling og små forskjeller mellom folk i Norge.
Det er fagbevegelsen som kjemper fremst i kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Det er fagbevegelsen, gjennom sine tusenvis av tillitsvalgte i bedrifter, kommuner og statlige virksomheter som gir stemme til vanlige folk og som sier fra når urett finner sted.
Derfor gikk en samlet fagbevegelse ut i generalstreik da Høyre-regjeringen, i 2015 åpnet opp for å gjøre det mye enklere å ansette folk i midlertidige stillinger. Den muligheten fjernet vi etter bare noen uker i regjeringskontorene.
Vi har satt i gang en storrengjøring i arbeidslivet, som sikrer trygghet for arbeid og trygghet i arbeid. Folk skal ha en lønn å leve av, og en jobb å leve for. Derfor:
- Styrker vi retten til hel fast stilling
- Fjerner den generelle adgangen til midlertidighet i lovverket og utvikler en Norgesmodell for et seriøst arbeidsliv
- Vi har starta arbeidet med en ny modell for AAP og fra 1. januar i år får arbeidsfolk pensjon fra første krone
Etter at høyresiden og NHO i år etter år har strittet imot å innføre pensjon fra første krone, blir det nå endelig gjennomført. Det er 100 % gjennomslag for fagbevegelsen, og det betyr at en million lavtlønte i Norge får bedre pensjon.
***
Og dere, tiden for overkjøring av lokalsamfunn er over. Ingen kommuner eller fylker skal oppleve verken tvang eller press om å slå seg sammen. Lokalsamfunn skal bestemme mer selv, og folk skal få mer innflytelse over og kunne være stolte av sin egen hjemplass.
Sammen skal vi ta fatt på jobben med å gjenetablere Vadsø som fylkeshovedstad. Skal vi lykkes med å snu den negative befolkningsutviklingen, utnytte de lokale verdiene til å skape vekst, og gjøre nordområdene til sentrum for grønn omstilling, trenger vi en sterk fylkesadministrasjon, med fagmiljøer som jobber tett sammen. Det vet vi av erfaring at folkene på fylkeshuset i Vadsø kan.
Jeg ser frem til atter å kunne besøke dere her i øst, hvor fylkets politiske ledelse i nært samspill med administrasjon og innbyggere, viser vei for nye Finnmark.
Og dere, en sterk fylkeshovedstad i Vadsø, med yrende liv i nabokommuner som Vardø, er ikke bare viktig for Øst-Finnmark. Offentlige arbeidsplasser, myndigheters tilstedeværelse og levende lokalsamfunn i Øst-Finnmark er også viktig av sikkerhetspolitiske årsaker, og for norsk suverenitetshevdelse.
Akkurat som kongen i 1789 satte inn kraftfulle tiltak for å sikre bosetting lengst nord i landet, og ga tomter og skattelettelser til innbyggerne, skal vi nå sammen stå på for å sikre en ny giv i nordområdene som innebærer en kraftfull satsing på tvers av flere sektorer. Finnmark har alle forutsetninger til å gå i front i det grønne skiftet, vi har naturressursene, vi har areal, og vi har ikke minst en gunstig kraftsituasjon og med en 420 kV linje på plass til Varangerbotn, gir dette gode vilkår for industrietableringer.
Og dere! For å følge opp kampen som kvinner og menn langs kysten har kjempet; fisken tilhører det norske folket i fellesskap. Her er Hurdalsplattformen tydelig, vårt mål er å sikre en variert, fiskereid og bærekraftig fiskeflåte som bidrar til at fisken gir økt aktivitet, større verdiskaping og flere helårlige arbeidsplasser i lokalsamfunn langs hele kysten. Fisken som fiskes utenfor Finnmark, må gi arbeidsplasser og verdiskaping i Finnmark.
***
Kjære venner!
Krigen i Europa påvirker oss alle – økonomisk, sikkerhetspolitisk og i hverdagen. I urolige tider med stor usikkerhet er trygg styring av landet viktig.
Vi skal ivareta egen sikkerhet og stille opp for krigens ofre. Samtidig må vi sørge for at de økonomiske konsekvensene av krigen ikke øker forskjellene mellom folk i Norge.
I krevende tider er det enda viktigere å prioritere riktig. For Arbeiderpartiet betyr trygghet i hverdagen en sikker jobb, en lønn å leve av og gode velferdstjenester når du trenger det, uansett hvor du bor og størrelsen på lommeboka.
Kampen for verdiene frihet, likhet og solidaritet er viktigere nå enn på lenge. Vi trenger et fellesskap som tar større ansvar – for verdiskaping og arbeidsplasser, for vår felles velferd og for å sikre trygg styring og sterke fellesskap. De store oppgavene løser vi best sammen.
Takk for meg!
Av Marianne Sivertsen Næss
