Den 22. mars kom meldingen om Karsten Brinchmanns bortgang. Meldingen kom ikke uventet, Karsten hadde vært syk en tid.
Jeg ble kjent med Karsten rett etter krigen i forbindelse med bryting. Allerede ved første bekjentskap viste Karsten sitt store hjerte, han lurte på om jeg trengte å låne treningstøy.
Jeg og Karsten ble gode venner og idretten var vår felles arena, det gikk i bryting, friidrett, fotball og mye annet.
Under krigen var Karsten evakuert til Trøndelag. Da han kom tilbake til Vardø begynte han som såpegutt i farens frisørsalong. Senere ble han frisør, et yrke han hadde resten av sitt yrkesaktive liv.
I 1947 ble Vardø Idrettslag stiftet og her var Karsten en sentral figur. Ved årsmøtet det samme år ble det servert lapskaus, det var ikke kjøkken på Turnhallen så maten ble laget på hotellbrakka til Frelsesarmeen. Et kjært minne hos meg er da vi sammen fraktet årsmøtemiddagen på kjelke gjennom byen til Turnhallen.
I sine unge år var Karsten en lovende bryter, han var med på laget som vant lagpokalen under Nord-norsken i Vardø i 1950. Karsten var også en høyt aktet fotballspiller på A-laget til Vardø IL og i 1960 var han med på laget som vant B-serien i finalen mot IL Bølgen i Vadsø.
Karsten var idrettsaktiv så lenge helsa tillot det, han var en av flere vardøværinger som tok idrettsstatuetten etter å ha tatt idrettsmerket 15 ganger. Karsten mottok idrettsstatuetten i Oslo rådhus ved en høytidelig anledning (bildet).
Karsten traff Gunvor som gjorde tjeneste på Sjømannshjemmet. Gunvor ble hans livsledsager og de levde gode dager resten av sin levetid. Deres store sorg var at de ikke fikk egne barn. De øste imidlertid sin kjærlighet over Even og søsknene som reservebesteforeldre.
Karsten var en mann du kunne stole på. Han stilte alltid i komite sammen med Gunvor, når idrettslaget hadde behov for det.
En siste hilsen fra Charles