Årsmøte i Vardø Arbeiderparti mener at, fremtidens videregående opplæring i Finnmark er truet

Finnmarks fremtid handler i stor grad om bosetting og kompetanse. Vi topper statistikker gjeldende fraflytting og ligger lavest på statistikken gjeldene fullføring og bestått videregående skole og fylkets behov for kompetanse er stort.

Politisk, på statsminister og fylkesrådsleder nivå snakkes det stort om satsing i nord, om muligheter og utfordringer, om behov for milliardsatsinger og viktigheten av fortsatt bosetting i nord og i grensområdende mot øst.

Menon-rapportens budskap er klart og tydelig, hvis utviklingen fortsetter i samme retning vil det innen historisk kort tid ikke være bosetting i Finnmark.

Fylket er og vil fortsatt være avhengig av tilflytning fra eget og andre land for å kunne opprettholde og ikke minst øke folketallet.

Stadig lavere folketall gjenspeiler også elevtallene i videregående skole.

Færre elever fører til nedleggelser av utdanningstilbud og fare for nedleggelse av skoler. Dette fører igjen til økt fraflytning og mindre tilflytning for de berørte kommunene og dertil mindre folk i et fylket som trenger flere.

Videregående skoletilbud må prioriteres høyere.

Resultater og gjennomføring var ikke en del av vurderingen når fylkestinget i Troms og Finnmark behandlet budsjettet og Fylkesrådet i desember 2021 vedtok å fjerne tilbud ved flere av Finnmarks videregående skoler.

Skolenes viktige rolle som samfunnsbyggere, som kompetansesentra i kommunene og fylket, som lærebedrift for lærlinger, som vertsskole for Nasjonale linjer, som grunnlegger for kommunenes og fylkets kvalifiserte arbeidskraft, som sikrer av desentralisert bosetting og verdiskapning blir ikke hensyntatt når besparelse telles i antall linjer/klasser som legges ned.

Utdanningstilbud og elevers mulighet til å fullføre sin utdanning ble salderingspost.

Prosessen få dager før jul midt i en pandemi var preget av endringer og uforutsigbarhet. Korte frister førte til at viktige innspill ikke ble fremmet eller nådde frem.

Vedtaket fratok også elever mulighet til å fullføre påbegynt utdanning og brøt opplæringsloven gjeldende fullføringsrett.

Ved Vardø Videregående skole, en skole med høy grad av fullføring, høy trivsel og de beste resultater gjennom år ble VG2 og VG3 studiespesialisering med studieretning Realfag og Språk, Samfunnsfag og Økonomi fjernet.  I tillegg ble mulighet for å søke VG2 Baker og Konditor og VG2 Matfag fjernet.

Når vedtaket også omhandler at den anbefalt regel om antall elever, 7 på yrkesfag og 10 på studiespesialisering vil bli innskjerpet skapes det stor usikkerhet rundt de små skolens videre eksistens. Linjer med få søkere kan ikke lengre regne med å få starte opp. Dette skaper stor uforutsigbarhet, påvirker søkertallene og i stor grad også mulighet til å rekruttere og beholde fagpersoner.

De videregående skolene i Finnmark har i dag ca. 39 klasser med færre elever enn 7 på yrkesfag og 10 på studiespesialisering.

Konsekvensene av reduksjon av linjer vil være store og for små skoler vil det på kort sikt kunne medføre nedleggelse av skolen.

Vi må kreve at våre ungdommer gis lik rett til utdanning uavhengig av bosted og økonomiske forutsetninger. Vi må aldri akseptere at våre ungdommer blir fratatt mulighet til å velge utdanning eller fullføre, også de som trenger mer tid.

Vi må i større grad sette søkelyset på den viktige og avgjørende rollen Finnmarks Videregående skoler har for nåværende og fremtidig utvikling og bosetting i kommuner og fylket. Skolene som utdanningsinstitusjoner, kompetansesentra og samfunnsutviklere. Skolene som avgjørende for kompetanseheving i fylket.

I 2022 vil Fylkesråden/et starte en prosess for omstilling av de minste skolestedene i Finnmark (Vardø og Tana) for å sikre utvikling av disse skolene. Saken skal behandles i fylkestinget i oktober.

Tidligere lignende vedtak har dessverre gitt få synlige resultater.

Det er og beklagelig at prosessen starter i etterkant av reduksjon av tilbud og påfølgende omstilling med oppsigelser av kompetansearbeidsplasser.

Det er fortsatt slik at Videregående skoler utelukkende vurderes ut fra økonomi og elevtall. Dette medfører at de minste skolene hvert år ved budsjettbehandling i desember og behandling av tilbudsstrukturen i mai blir utsatt for nedleggelser av linjer.

Historikken med årlige demonstrasjoner, fakkeltog, avisskriverier, protester av elever, ansatte, lokalpolitikere, næringsliv og innbyggere generelt er vel kjent.

Det oppfattes slik at det å rope høyest og/eller oppnå direkte kontakt med sentrale «avgjørere» har betydning for vedtak i saken eller endring av vedtak.

Finnmark befolkning bør ikke akseptere at fylkets viktigste oppgave, utdanning behandles tilfeldig. Vi bør heller ikke godta at ungdommers rett til å fullføre påbegynt utdanning innenfor egen inntaksregion settes på anbud. Nå er det kjøp og salg av utdanningstilbud mellom kommuner og fylkeskommunen som gjelder, ungdoms utdanning settes i spill og gjøres nå avhengig av økonomien til vertskommunene. 

Vi har stor respekt for Videregående skoles vertskommune som tilbyr å betale fylkeskommunen for at elever skal få fullføre sin utdannelse, men vi har liten respekt for en fylkeskommune som sier ja.

Vi oppfordrer fylkesråden/fylkesrådet/fylkestinget til å finne løsning innenfor eget budsjett slik at elvene får fullført utdanningen innenfor lovverket.

Ved omstilling av de Videregående skolene må rammer og muligheter tilpasses elevgrunnlaget. Små skoler har – få elever.

En innskjerpet 7/10 regel vil medføre at tilbud ved enkelte skoler legges ned i så stort omfang at skoler i realiteten legges ned.

Når søkertallene for skoleåret 2022/2023 er klare og tilbudene skal fordeles må helheten vurderes selv om prosjekt omstilling av de små skolene ikke er klart.

De små skolenes eksistens er viktig for utdanning, kompetanseheving og bosetting.