Onsdag 2. mars er det askeonsdag. Vi går inn i fastetiden. Faste er noe fremmed for de fleste i Finnmark. Yngre vet knapt at tiden før påske kalles faste.
Faste og påske rommer alt av livets spenninger og mangfold. I fastetiden inviteres vi til å stille en del spørsmål. Hva er det i mitt liv som får for stor plass? Hva trenger jeg å gi avkall på for å få er mer meningsfylt liv?
Det er mange i nord som faster etter ”midtvintersblotet” i desember og kaster seg over ukebladenes slanketips og annonser om slankekurs i begynnelsen av januar og gjør årets første måned til fastemåneden. For Ola og Kari er overvektige. Derfor arbeides det ut i fra et folkehelseperspektiv for å bedre helsesituasjonen ved å øke den fysiske aktiviteten blant overvektige. Det er viktig å merke seg at gjennomsnittsvekten for befolkningen har økt flere kilo de siste 20 årene. Så faste kan ha stor betydning for det hele mennesket, ikke bare menneskets religiøse liv. Felles for alle fastekurene som tilbys er at kroppen renses og fordøyelsessystemet får en hvil. Enkelte unngår alkohol og stumper røyken. Det kan være starten på en sunnere livsstil!
Bibelen taler om faste. Jesus fastet 40 dager. Navnet askeonsdag minner oss om den bibelske skikk om å kle seg i sekk og aske. Aske er et uttrykk for sorg og anger. Mer sjeldent er det med botsøvelser her på de nordlige breddegrader. Selvpining for å nærme seg Jesus og forstå mer av hans lidelse på korset er fremmed for oss. Og det kan være direkte helseskadelig.
Fastetiden avsluttes med den stille uke, som også er blitt kalt den mørke uke eller den svarte uke i motsetning til den hvite uke etter påske. I den stille uke står beretningene om Jesu lidelse sentralt. De kristne oppfordres til å følge Jesus på veien til Jerusalem mot nederlag og korsfestelse.
Palmesøndag med Jesu inntog i Jerusalem, palmegrener og hyllingsrop.
Skjærtorsdag med innstiftelsen av nattverden, fellesskaps måltidet og sviket.
Langfredag, en dyster dag med korsfestelse og død.
Liv og død – det er jo hva påsken dypest sett handler om. Livet blir fattigere hvis vi ikke gir plass til både sorg og glede, langfredager og påskemorgener.
Påsken er på mange måter forbundet med symboler. Når vi feirer påske og ser noen av disse symbolene ved frokostbordet, i et ukeblad, på TV eller ute i naturen kan vi kanskje tenke litt over hva de betyr. Korset symboliserer Jesu død. Og mange av oss opplever flere korsdager gjennom livet. Og egget symboliserer livet som bryter frem. Også påskeliljene er et symbol på de nye livet. Og sola som vi alle er opptatt av i påskehøytiden er fra gammelt av et kristent symbol fordi Jesus og sola gir liv og vekst.
Etter langfredag kommer påskemorgen. Men finnmarkinger har opplevd mange langfredager de siste 2 årene. For pandemien gjør noe med oss alle. Det ser ut til at vi går mot en mer normal tid. Vi lever i håpet! Uten håp er det vanskelig å leve! Og livet blir fattigere hvis vi ikke gir plass til både sorg og glede, langfredager og påskemorgener.
Men håp er ikke det samme som optimisme. Finnmarkinger er realister og vet så utmerket godt at vi må fortsatt leve i spenningen mellom langfredag og påskemorgen, sorg og glede, liv og død. Og det er dette livet med alle sine motsetninger som kommer til uttrykk i påskehøytiden!
Av Knut S. Bakken, vikarprest