Kjære Knut

I dag fulgte vi dæ t grava, det ble så emosjonelt for mæ, å æ e sint for at du døde uten å gje mæ beskjed.

En idiotisk tanke, å æ syns æ ser dæ for mæ når du forklare mæ kor tullat det e.

Vi har hadd mange artige episoda,

Huske du da vi kjørte fra Gøteborg t Oslo i den lille gule triumphen din, å du størta mæ på Karl Johan for at æ sku rekk bussen til Hønefoss.

Eller da æ bodde hos dæ i amt.lilienskjolsgt,

eller Zappa konserten vi va på, eller vm på skøyter… eller ved kjøkkenborte hos ho Laila da vi va veldig ung, så ung at han Jan sprang rundt i strømpebuka å va 4/5 år, å han hadde han Skillemann som du å han Svenn Edmund døpte om t Suppe,  eller da han Leif Kåre hadde den BSA’en i sine enkelte faktora under senga på rommet nede.

Æ huske

Så kom de åran da vi «bygde reir» å fikk barn.

Da vi møttes igjen i 04 da æ va kommet hjen igjen, det va som vi aldri hadde vært fra hverandre, det va samme gode kontakten.

Du, huske du dæ æ møtte dæ på sykehuset i kkn, æ så at det va nå som sto på, mammaen dåkkers va gått bort, kjære du,æ har aldri sedd dæ så fortap.

Hærreminhatt, æ blir å savne dæ nå vanvittig kjære venn.

Fan å, ingen å diskutere «voksen» ting med, de alvorlie sakene som vi kunne diskutere.

Gu kor æ ønske æ kunne si, som vi kan

Å æ ønske at vi møtes ved ei seinere anledning.

Æ må nu flire litt, for om du hadde kunnet, så ville du svart mæ på en særdeles ironisk måte ditt syn på den saken, som bare du kan.

Glad i dæ å min kjære kjære venn 💖

Anita w.