Minneord for Knut Stenhaug

Den 22. januar døde Knut plutselig. En god venn, god kollega og en bauta når det gjaldt formidling av og kunnskap om pomorene og Russlandsrelasjonen til Vardø. Alltid hyggelig og hjelpsom, en ertekrok og noen ganger så altfor snill. Han hadde et varmt hjerte for de svakeste i samfunnet, noe som var hans styrke og gjorde ham lett å snakke med.

Han tok seg god tid med opplæring i vårt fagområde, pomorhistorien, og få hadde en slik kunnskap på dette feltet som ham, og han viet mye av sitt liv til å oppdatere seg helt til det siste. Hans bortgang er et stort tap for museet og Vardø.

Knut var språkmektig og kunne russisk, dette kom god med på reisene vi hadde til Russland. Han hadde studert i Arkhangelsk og delte villig vekk minnene fra den tiden. Og ikke bare om dette – Knut snakket ofte og gjerne om oppveksten i Göteborg, ungdomsårene i Vardø, studietiden på Sørlandet og arbeidslivet på så forskjellige steder som Jan Mayen, Stavanger og Vardø.

Eller fra årene som flyktningskonsulent i Vardø – den gangen byen var preget av tamilske asylsøkere. Én av Knuts yndlingshistorier dreide seg om en av tamilene som hadde vokst opp i Vardø, men i likhet med sine landsmenn trukket sørover etter krisa i fiskeindustrien på 90-tallet. Knut møtte henne helt tilfeldig på Gardermoen – der hun jobbet som sikkerhetsvakt – mange år senere. Hun kastet seg om halsen på ham, og sa, gjenkjennende: «Knut!».

Det var aldri «nei» i hans munn; spurte man Knut om noe, svarte han «ja» dersom han kunne hjelpe. Kunne han det ikke, sørget han for å oppdatere seg, slik at han likevel kunne.

Han var kunnskapsrik på så mange områder, og historie var én av hans hovedinteresser. Han holdt foredrag om pomorhistorien, guidet på minnestedet og ledet byvandringer. Flere ganger etter at han sluttet på museet, tok han kontakt med oss fordi han hadde kommet i snakk med noen ute på byen, og så gjerne ville guide dem på pomormuseet, noe vi anså som en stor honnør til oss.

Knut hadde fremdeles små oppgaver i museet, og jobbet som guide sist sommer, og det var meningen at han skulle hjelpe til med en ny, tilpasset formidling. Knut gledet seg til det siste til en ny sesong som guide og inspirator.

Knut var en stor del av museet, men også en viktig mann for Vardø by, og vi minnes ham som vår egen pomorskipper. Vardø, Varanger og verden er fattigere uten ham. Knut var også et produkt av studentopprøret og radikaliseringen på 1970-tallet, og han gav aldri opp tanken om at verden bare kan bli bedre. Derfor sier vi i dag: Presente! Knut Stenhaug.

Maria, Morien, Odd Erik, Inger Lene, Synnøve, Frans-Arne