Troms og Finnmark fylkeskommune skal oppløses og Finnmark skal igjen bli Finnmark, fornuften ser ut til å ha seiret. Men hva ble nettopp foreslått å gjøre med den videregående skolestrukturen i gamle Finnmark? Hvilke planer skal nå gjennomføres, i hui og hast, før vi igjen blir Finnmark og kan bestemme selv? Hva skal skje med en skolestruktur som har vært drevet eksemplarisk, i økonomisk balanse, godt justert, og med fornøyde ansatte og elever siden Blix ble ansatt som sjef?
Jo, en total overkjørsel av Finnmark, en gradvis nedleggelse, det er foreslått.
Økonomisk styring?
På grunn av mangelfull økonomisk styring og hodeløse investeringer, har samferdsel i gamle Finnmark gått med underskudd over tid. Underskuddet må nå dekkes inn, noe som betyr nedskjæringer og innsparinger. Dessverre er det slik at nedtrekket må gjøres der underskuddet oppstod, altså i gamle Finnmark. Men slik vi ser det så fremstår saken som om det økonomiske underskuddet brukes som unnskyldning for «endelig» å kunne kutte i skolestrukturen i Finnmark. Har alle steiner blitt snudd for å avdekke andre innsparingsmuligheter?
Mangelfull prosess
Slik saken er lekket ut i media, så signaliseres det massive kutt særlig i region øst. Halve nedtrekket skal gjøres i den nye inntaksregion øst, altså Vardø, Vadsø, Sør-Varanger og Tana. Tana berøres i liten grad, mens Vardø VGS skal stå for ca. halve beløpet. Den minste skolen skal ta ned mest. Signalene er at Vardø mister Restaurant og matfag, kokk- og servitør, baker og konditor, matproduksjon, VG2 studiespesialisering og VG3 studiespesialisering, som konsekvens av nedtrekket.
Forslaget er utarbeidet på bakgrunn av en relativt lukket prosess, kun med diskusjoner og maktspill på bakrommet innad i fylkesrådsgruppa. Parlamentarismen blir brukt som unnskyldning for å lukke prosessen ettersom den gir rom for det. Her vil vi bemerke at selv om dette er en mulig løsning, så stiller likevel ikke den parlamentariske modellen krav til slike prosesser. Skolene selv har ikke vært med i diskusjonen, ikke rektorer, ikke fagforeninger, ikke kommuner og heller ikke lokallag. Når ble det slik at politikerne ikke vil lytte til de som faktisk står med bena godt plantet nede i grasrota? Lytte til de stemmene som sitter på både kompetanse og erfaring. De ulike forslagene som har blitt utarbeidet er resultatet av frister på så lite som inntil 2 – TO timer. Frister som umulig kan vitne om gode prosesser og gjennomarbeidede forslag. Hvordan noe slikt kan være mulig i 2021 i Norge, kan man jo saktens spørre seg.
Uansett må dette stanses, Vardø SV kan ikke stå inne for verken premissene som er lagt til grunn for kuttet eller for prosessene som har vært kjørt. Hvordan kan man gå til frontalangrep på skolestrukturen i Finnmark, og dermed også distriktskommunene, når det er samferdsel som er ansvarlig for underskuddet?
I Vardø vil kuttet bety nesten det samme som nedleggelse. Elever vil måtte reise bort på skole, pedagoger vil miste jobbene sine, lokaler og utstyr må selges unna. Når dette er gjort i denne runden, vil vi ha mistet både kompetanse og utstyr som igjen vil gjøre det nesten umulig å få starte opp igjen. Prosessen kan beskrives som sniknedleggelse av Vardø VGS.
Splitt og hersk
Først skal altså Finnmark slås sammen med Troms under tvang, deretter skal man benytte seg av dette kostbare feilsteget til å knuse distriktskommuner før de rekker å få statusen tilbake. Hvor mye splittelse vil ikke dette skape? Hvor mye uopprettelig skade vil dette medføre både lokalt og innad i fylket?
Det er klart at også skolestrukturen i Finnmark må revurderes og gjøres noe med på grunn av fallende elevtall, men IKKE på denne måten. Istedenfor at lukkede prosesser og spill på bakrommet skal resultere i pålegg og ordrer, så ønsker vi å få styre prosessen selv. Saken må utredes skikkelig, fagfolk må få anledning til å delta, det må konsekvensutredes, og skolene må selv få være med på prosessen. Skal skole kun dreie seg om tall, eller ser vi verdien av å opprettholde tilbud til elever i distriktene, verdien av lys i husene, vekst til Finnmark og opprettholdelse av prinsippene satt i regjeringens Hurdalsplattform om satsing på Finnmark og satsing på distrikt?
Snu hver stein
Nå skal altså linjer legges ned rundt i hele fylket. Vi stiller oss spørsmål om hvor mye innsats som er lagt i å kutte i administrasjon og i ledelse ved sentraladministrasjonen? Der Troms- og Finnmark endte opp med doble stillinger, med millionlønninger? Eller når fylkespolitikerne reiser på studieturer eller konferanser til inn- og utland på vår regning, på elevenes regning. Hvordan kan vi ved oppgjøret av vårt eget etiske regnskap stå inne for dette?
Vår krystallklare melding er at dette forslaget må stanses umiddelbart. Her må man innrømme at slikt ikke går an i et demokratisk samfunn. Forslaget må utsettes til etter løsrivelsen, og på den måten få anledning til å gjennomføre gode nok prosesser. Prosesser som er verdige de ansatte ute i skolene, men ikke minst de viktigste av alle, nemlig ELEVENE. Styringen over prosessene rundt skolene i Finnmark skal være her, hos de som har bevist at de faktisk kan drive skole, i balanse og med gode resultater.
Av Vardø SV
Illustrasjon: Anne Helene Nergård, lærer ved Vardø VGS