Siste uke var tilegnet til omsorg og de pårørendes innsats for omsorg for sine syke og eller hjelpeløse familiemedlemmer sett med samfunnsøkonomiske briller. Landet er delt opp i 5 Universitets- og Høyskoleregioner som alle har sine forsknings- sentre for omsorg. UNN, Norges arktiske universitet i Tromsø forsker omsorg i nord. Forskerne har kommet frem til at de pårørendes innsats i omsorgsoppgaver tilsvarer 130.000 årsverk, det er like mange årsverk som det finnes i offentlig omsorg.
Helsedirektoratet har et program Pårørendeveileder fra 2017, som er en del av Nasjonal veileder. Det er dette programmet som nå er organisert på universitetene og høyskoler som forskningsoppgave. Blant pårørendegrupper som kan ha særlige behov og støtte nevnes barn som pårørende og eldre pårørende.
Pårørendes omsorgsoppgaver i hjemmene: medisinering, sårskift, toalettbesøk, hygiene, ernæring og omsorg gjort av pårørende som del av familiebånd som besøk, feiring av bursdager og høytider, konfirmasjon osv. er også vanlige omsorgsoppgaver for hjemmeboende og for institusjonspasienter.
De aller, aller fleste pårørende gir sykdomsavhengig omsorg for ektefelle, besteforeldre, foreldre og barn av kjærlighet som kultur. Problemene av slitasje oppstår når pårørende ikke får oppbakking og støtte i form av deling av de fysiske omsorgsoppgaver og informasjon fra kommunen og arbeidsgiver. Og i tillegg nå, de pårørendes innsats kan måles i samfunnsøkonomien er trend i nyere tids politiske tanker. Hvis kommunens, for så vidt lovpålagt omsorg, er til stede100%, så trengs det ikke pårørendes omsorgsoppgaver økonomisk sett fordi pasienten betaler selv til kommunen ved hjelp foreldres eller av personlig inntekt som oftest kan være trygd.
Den nyere politiske tankegangen om fordeling av omsorgsoppgaver mellom det offentlige og de pårørende må defineres trinnvis av det offentlige: hvor krevende, hvor mange timer i løpet av døgnet, pårørendes egen økonomi og helse osv. hvis det er mulig å rettferdig økonomisk belønne omsorgsoppgavene mellom det offentlige og pårørende. Alt etter de pårørendes ønsker og muligheter.
Fra andre land har det vist seg at deling av omsorgsoppgavene mellom det offentlige og pårørende er ønskelig også i eldreomsorg helt ned til legens hjemmebesøk ved medisinsk behov og permisjon for pårørende fra fast arbeid. Men alt dette beror på knirkefri mulighet for direktekommunikasjon mellom de pårørende og de offentlig ansatte i teamet i kommunen enten med telefon eller e-post. Akkurat dette svikter ofte hos det offentlige i Norge. De aller fleste kommuner har ikke engang sett på denne støtte-muligheten for de pårørende.
De pårørende har rettigheter og det offentlige har plikter. Det offentliges ansvar er lovpålagt og f. eks. ment til at usikkerhetsmomenter hos de pårørende blir minimale. Det mangler ikke lover og forskrifter som pårørende kan bruke for, om så, å presse de mest, ja, kunnskapsløse, uvitende og uvillige, men likevel politisk og faglig omsorgsansvarlige i kommunen. Det forutsettes også at kommunens egen økonomi og ledelsens fagkunnskaper rekker til gode omsorgstjenester for innbyggerne uavhengig av pasientens alder eller diagnose.
Av Maarit Mantila Hanssen