Landbruk og matproduksjon har vært livsnødvendig sysselsetning i Finnmark når en tror på øyenvitner (!) siden 1500-tallet. En nederlender som besøkte Vardø i august 1594 beskrev Finnmarks-jordbruket at folk hadde storfe, sauer, geiter, griser og høns. Graset var ikke særlig bra men at dyrene var likevel feite og i godt hold (NOU 1994:21)
Fram til 1950-tallet var store deler av fylket bebodd av fiskebønder som drev med melkeproduksjon i kombinasjon. I dag er landbruket i Finnmark foran store endringer takket være klimaendringer og regjeringens stille tilskuddsordninger via statsforvalteren. Tross ulempene som beitemarkskader, rovdyr og store eller små konflikter med reindrift og piggtråd fra krigen så bygges gårdene større og større og neste generasjonen tar over enten med eller uten landbruksutdanning. Melkekvotene er opp til 300.000 liter og det finnes mer ledig kapasitet i arealene og økonomien. Det står ikke på penger men tid svarer Finnmarksbønder på spørreundersøkelse fra AgriAnalyse fra 2018.
Det dyrkes også poteter, grønt og bær i Finnmark og Dyrk Varanger står for forsøk på dette i subarktisk klima i lite drivhus i Vardø. Varmere klima har gjort at det nå kan gjøres 2 slått istedenfor bare en 15 år siden. De av bøndene som gjør ikke den andre slåtten risikerer å få graset grå.
Når Arbeiderpartiet sverger på internasjonal samarbeid rundt natur, klima og miljø så blir det kun valgflesk hvis partiet ikke utdyper for velgerne sine hvordan partiet har tenkt at politikken deres for matproduksjonen henger sammen med disse og særdeles i Finnmark.
Det er bra at Finnmarksbønder kjøper høy for vinteren fra Sverige og Finland, baksiden er at overskuddet fra utvidet drift går med å betale høyet. Men det skrives fremdeles at mat produsert i Troms og Finnmark er trygg med bra kvalitet og spesielt spesialitetene som noen av bøndene der driver med er etterspurt på verdens største matmesse i Berlin.
I Finnmark sysselsatte landbruk ca 450 årsverk i 2017(Norsk Bondelag). Kvinneandelen er størst i landet, hele 44 prosent. Det henger sammen med tradisjoner på kombilandbruk. Mannen i familiene har ofte arbeid utenfor gården. Tidligere var det fiske og/eller veiarbeid. I dag investerer Finnmarksbønder opp til 10 millioner kroner for nytt fjøs ved hjelp av tilskuddsordningene og lån. Men det har begynt å gå opp til bøndene at utvidelsen av det gamle fjøset kan være likeså greit på grunn av størrelsen på budskap.
Arbeiderpartiet er enig med Høyre i store deler av landbrukspolitikken i Norge. Det skal ikke mye til at meieriene i Alta og Tana vil bli nedlagt hvis det minker mengden av melkeproduksjon i regionen. Det er kun 330 personer sysselsatt i matindustrien i Finnmark. Det frister Arbeiderpartiet og Høyre markedene for oppdrettslaks helt ned til Sør-Amerika gjennom nærmest tollfrie markeder innen MERCOSUR (Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay) gjennom EFTA og EU. Og ikke snakk om BREXIT. Import av engelske herretruser kan bli fattig trøst.
Av Maarit Mantila Hanssen