Valget er over. Vi får en ny regjering. Og Finnmark blir kanskje igjen ett fylke.
Men mange finnmarkinger har et pessimistisk grunnsyn og ser heller mørkt på fremtiden. Det er mange mørke skyer i horisonten. Det blir kanskje ikke gruvedrift i Kirkenes eller Repparfjorden! Og kystfiskerne ønsker seg en annen og bedre fiskeripolitikk. Likevel er det viktig at håpet om forandring blir holdt levende!
Vi har ressurser og kreativitet i nord og er sikkert i stand til å løse mange problemer i fremtiden som i dag synes nærmest uløselige. Vi kan skape en grønn forandring! En ny regjering kan og vil sikkert legge forholdene til rette for det.
Vi er lært opp til å se problemene i en hver mulighet fremfor mulighetene i et hvert problem. Vi lever i et av verdens rikeste land, en moderne velferdsstat med et godt sikkerhetsnett. Som følge av velstandsutviklingen har levestandarden blitt bedre selv om det de siste årene er blitt større forskjeller mellom rik ig fattig. Vi pusser opp hus og hytte i fritiden. Vi har fått bedre utdannelse, vi har fått bedre helse og lever lenger.
Den fremtidspessimisme som preger mange finnmarkinger er av gammel dato. Og det går en linje fra de gammeltestamentlige domsforkynnere til våre dager. Men denne pessimisme er det ikke noe historisk belegg for, selv om domsprofeter vil dukke opp med jevne mellomrom med sine skrekkscenarier. For all erfaring tilsier at vi gjennom kunnskap klarer å finne løsninger på de utfordringer vi møter som på mange måter er uløselige. Gjennom forskning, ofte ved hjelp av ny teknologi, har de ”uløselige” problemer blitt løst! Kanskje det feks igjen blir muligheter for gruvedrift i Finnmark? Og det er mulig at folketallet vil øke når det skapes flere og trygge arbeidsplasser.
Da dampmaskinen ble oppfunnet, var det frykt for at all brensel ville bli kvalt i sin egen os. Nå er dommedagsprofeter på banen med advarsler om at vi pga veksten i forbruket vil gå tom for energi. Selvsagt er det noe sant i det som sies, men det er bare en del av sannheten. Vi kan uten de store problemer redusere noe av forbruket. Men når det snakkes om at befolkningstallet vil stige fortere enn matvareproduksjonen er det igjen dommedagsprofetene som taler. Sult og hungersnød skyldes vel også krig og korrupte regimer, ikke bare matvareproduksjonen.
Listen kunne vært atskillig lenger. Men det skal jeg spare leseren for. Det er som vi alle vet mørke skyer i horisonten. Naturen er truet! Løsningene kommer ikke av seg selv. Med ny innen teknologi og vitenskap kan vi kanskje tross alt snakke om fremtidsoptimisme. Og dommedag har stadig blitt utsatt. Det blir den sikkert igjen.
Det er viktig å understreke at historisk sett har utviklingen vært på optimismens side. Skulle det være annerledes i fremtiden med den vilje vi har til å finne nye løsninger? Også finnmarkinger trenger mer positiv tenkning og livsglede for å møte fremtiden!
Håpet om forandring lever i Finnmark! Men en ny regjering kan ikke innfri alle ønsker. Likevel er det viktig å få optimismen tilbake. Kanskje finnmarkinger kunne samles til spesielle håpsgudstjenster? For det vil vel ikke skade å møtes i gudshus for å be om mer optimisme for landsdelen- eller?
Av Knut S. Bakken, tidligere vikarprest i Varanger prosti