Større fylker betyr at vi kan flytte makt og byråkrati vekk fra Oslo og ut til distriktet – målet vårt med regionreformen er å flytte ut flere tusen arbeidsplasser og oppgaver og mye mer midler. Vi i KrF kalte egentlig regionreformen for en demokratireform. Fordi etter gjennomføring og oppgaveforflytning skal fylkespolitikerne få mer midler, ansvar og oppgaver til å løse regionale utfordringer. KrF mener at beslutninger bør tas på laveste nivå, og vil derfor styrke regionene og kommunene fordi man der kan gjøre tilpasninger til fylket vårt mye bedre enn sentralstaten. Som det å prioritere spesielle båtruter.
Og dersom man i fremtiden er misfornøyd med prioriteringer og pengebruk i fylket, vil kan du selv kunne ansvarliggjøre politikerne som er nærmest deg, og heller stemmer på andre politikere på fylket ved neste valg. På den måten får vi innbyggere mye større innflytelse på hva man vil skal prioriteres i vårt eget fylke som velgere, fordi makta flyttes ut hit, nærmere til oss. Det er positivt og det er det vi ønsker oss: mer å si, mer penger og makt til folket her i nord. Er det rart at venstresiden jobber i mot dette?
For når fylkespolitikerne våre i dag sier at de har ikke penger til noe, hva er det da de forvalter og hvilken funksjon har de? Nettopp derfor truer Frp først og fremst med å legge ned hele funksjonen til fylkeskommunen. Mens venstresiden lover mer penger, uten flere oppgaver. Det virker lite troverdig. KrFs løsning er den eneste troverdige, funksjonelle og fremtidsrettede måten å tenke fylkeskommunalt nivå på for Troms og for Finnmark som et fylke.
Fra fylkestinget får jeg stadig rapport om at posisjonen ikke jobber for fylket fordi de sier det ikke er vits å sette i gang noen ting eller ta i mot oppgaver, fordi de skal oppløse fylket og organisasjonen etter valget. Dette har hatt en negativ konsekvens for både ansatte i fylkeskommunen og oss som bor i fylket. Tenk på det. Fylkespolitikerne har satt seg over stortingsvedtak. Det skaper presedens for anarki og er farlig.
Utviklingen og fremtidstenkningen stopper opp i lang tid, stortingsvedtak følges ikke opp, oppgaver blir ikke tatt i mot, regionalt klager de på at de har for lite penger til å gjøre noe, men millionlønninger skal de og rådgiverne ha, men til hva? Dette provoserer i allefall meg som skattebetaler, bedriftseier og familiefar med framtidsvisjoner for mine barn. I mellomtiden i Vadsø på Fylkeshuset er historiefortellingen at antall ansatte ikke gått ned, og det er færre enn vanlig som har sluttet det siste året. Ting er i alle fall ikke blitt verre, selv om fylkespolitikerne har satt seg på bakbena.
Engasjementet og emosjonene knyttet til sammenslåingen er ektefølt. Det handlet om vår identitet, og det handlet om tvang. Dette er to ting som i allefall Finnmarkinger har et spesielt forhold til. Som identitet er Finnmarkinger noe helt eget som befolkning i Norges største og nordligste og østligste fylke. Blandet med synlig samisk, kvensk og lulesamisk kultur og språk. Med den villeste naturen på viddene og kysten. Med den mest brutale krigshistorien med tvangsevakuering og nedbrenning gjenoppsto samfunnet vårt med en egenartet pionermentalitet og overlevelsesinstinkt. Finnmarkingen har alltid hatt lengst vei til nærmeste nabo og sentralmakta, noe som også påvirker oss. Dette er noen deler av det som bygger opp om en unik identitet som skiller oss ut, og som vi bærer stolt med oss. Men identiteten vår blir ikke endret av at et statlig forvaltningsledd får flere oppgaver og inkluderer et større område. La den synke inn.
Det virkelige problemet er at vi har blitt vanstyrt politisk i for mange år regionalt. «Finnmark har et samfunnsproblem» sier samfunnsforskere og psykologer etter at vi har ligget 60 år sammenhengende på voldstoppen i landet. Vi har dårligst folkehelse, men også best tilgang på turer og sunn mat fra naturen. Vi har dårligst psykisk helse i landet blant kvinner, selv om vi har flest kvinnelig andel i full jobb. Vi røyker, drikker og snuser mest, har flest barnevernsaker pr 1000 innbygger, flest med kjønnssykdommer og flest tenåringsaborter selv om historiefortellingen på lokalvalgene er “vi har det jo så godt her, hvorfor endre på noe”. Dette for å sette i perspektiv det som ikke er fullt så positivt og noe vi ikke trenger å knytte vår identitet til, for vi har et reelt samfunnsmessig forbedringspotensial.
Slik har det vært i mange år. Og i mange år har det vært ensrettet styring på lokalt og regionalt plan. Vi vet alle hvem som er ansvarlig.
Selv om vi har høyest andel offentlige ansatte blant fylkene, er det tilrettelagt for verdiskaping for privat næringsliv som på lag med naturressursene og arealet har grunnlag for stor vekst. Vi trenger flere bedriftseiere. Vi trenger flere investorer, og huseiere, noe vi i KrF kaller for et selveierdemokrati, der vi ikke gjør oss totalt avhengig av offentlige penger får å få til det vi vil. Familiebedrifter og gründerbedrifter er livskraft i distriktssamfunn og slike bedrifter står for hele 2 av 3 nye arbeidsplasser på landsbasis. Derfor er det de type etableringer og arbeidsplasser vi må tilrettelegge for i Finnmark, som blir den nye olja vår!
På en kaffekopp på hytta står det et dikt: Du kan ikke skape en fremtid et sted, hvis ikke ditt hjerte er med. Og det er kjernen i fremtidshåpet som mangler for ungdom og unge voksne i Finnmark. Det er ingen tegn til bedring ser vi fra rapporten «Unge stemmer». Staten gir oss hverken frelse eller nyskaping selv om noen parti lover det. Fremtiden må vi ordne selv, med våre egne hender, men med tilrettelegging fra staten.
Det blir ikke bedre i Finnmark ved en reversering av regionreformen. Det vil mest trolig bli verre, fordi man låser fylket tilbake i fortiden da ting heller ikke fungerte. Med unødvendige og kostbare rettssaker, enorm gjeld, lite offentlige midler, rot med båtruter og fergebygging og fraværenhet for folk, mens statistikkene på fylket fortsatte å vise at vi trenger og vi fortjener endring.
Stem på KrF, og la oss gi de tiltenkte oppgaver, statsfunksjoner, mer makt og mer handlingsrom til fylkene på det prosjektet vi er påbegynt. Stem KrF så skal vi med tydelig røst tilrettelegge på en ny måte for verdiskaping og skapertrang ved kulturendring i skole og utdanning med gründerskap som gjennomgående tema. Vi er det eneste fylket uten gründersatsning på universitetsnivå, det må vi gjøre noe med. Med KrF får vi den aller mest spissede etablererpolitikken som starten på løsningen på distriktsutfordringer og som vil gi ungdommen troen på og evnen til at de kan leve ut sine drømmer der de bor.
Som din stortingskandidat vil jeg kjempe for å styrke vårt fylke, kultur og identitet med fremtidshåp og glød.
Stem KrF for endring til det bedre.
Av Truls Olufsen-Mehus, Stortingskandidat, KRF Troms og Finnmark