Regjeringen lanserte nettopp den omfattende handlingsplanen «Frihet fra vold» mot vold i nære relasjoner, som utgjør et alvorlig folkehelseproblem. Det å bli utsatt for slik vold har ofte langvarige konsekvenser for både fysisk og psykisk helse. Handlingsplanen inneholder en lang rekke tiltak på mange områder. Økt kunnskap, bedre samarbeid mellom instanser og bedre hjelp til de voldsutsatte er alle viktige tiltak, men også styrking av hjelpen til de som utøver vold er med i planen.
Hva er vold?
Volden vi her snakker om, kan både være fysisk, seksuell, materiell (at det går ut over ting), psykisk, og «latent», dvs at man går og er redd for vold som man vet kan komme til å skje. Psykisk vold kan være f.eks å true, krenke, snakke stygt og nedsettende til, kontrollere og «stalke», eller straffe ved å f.eks å avvise og nekte å kommunisere. Mens den fysiske volden i mange tilfeller ikke forekommer så hyppig i en relasjon, kan den psykiske volden oftere pågå mer eller mindre daglig. Som utsatt tilpasser man seg så godt man kan, venner seg nesten til det, og kan lett bli blind for at dette egentlig er unormalt og veldig ugreit, og ikke noe man bør finne seg i.
Skadevirkninger av vold
Mange tenker først og fremst på alvorlig fysisk vold når temaet «vold» nevnes, men alle typer vold kan være helseskadelig. Fra forskning har vi solid dokumentasjon på at det er skadelig for både voksne og barn å leve med vold i nære relasjoner. Vold mot barnet er når det blir direkte utsatt, men også når barnets omsorgspersoner utsettes for, eller utøver vold. Stemningen før og etter vold, opplevelsen av at barnets trygghetspersoner er enten «satt ut av spill»/ikke i stand til å yte omsorg, eller er skremmende, preger barnets utvikling i stor grad, både fysisk og psykisk.
Skam
Det å søke hjelp sitter langt inne for de fleste som har et voldsproblem. Mye skam og stigma er knyttet til dette, og mange har nok et bilde av voldsutøvere som psykopater og «trollate» folk. Psykopater finnes naturligvis også blandt de som utøver vold, og utgjør et ytterpunkt på et spekter av mennesker med voldsproblemer, men erfaringene fra Alternativ til vold er at det oftere er snakk om «vanlige folk» som sliter med å takle følelser som blir trigget i sine nære relasjoner, og som reagerer med vold i en slags desperasjon fordi følelsene blir uhåndterbare.
De som utsettes for vold får sin selvfølelse brutt ned, og føler også ofte skam. I mange tilfeller er det sterke bånd til den som utøver volden, noe som gjør det vanskeligere å søke hjelp. For utenforstående er det ofte ikke lett å forstå at noen blir i et voldelig forhold, noe som igjen kan bidra til skammen og følelsen av å være isolert og øke terskelen for å søke hjelp.
Sperrer mot å innse
En annen konsekvens av volden er at man må forsvare seg mot å ta den inn over seg, siden det å være en som utøver vold mot sine nære for de fleste ikke stemmer med det bilde man har av seg selv. Det er mange måter å forsvare seg på. To av de vanlige er å legge skylden på offeret – f.eks at «hun var så sykt provoserende»; og å bagetellisere det som skjedde – f.eks at slag og kvelertak beskrives som at man «fiket til og tok tak i». For voldsutsatte som stadig får høre at det er deres skyld, blir det ofte til at de tror det må være dem selv, og ikke voldsutøver, det er «noe galt med». Mange voldsutsatte trenger hjelp til å se hva de faktisk har blitt utsatt for, at det er vold, og til å skjønne at det ikke er noe de bare må finne seg i. Mange voldsutøvere som kommer for å få hjelp, trenger hjelp til å se alvoret i det de driver med – at det faktisk er snakk om vold – og i det å selv begynne ta ansvar for sine handlinger, framfor å bagatellisere og skylde på andre, ligger også muligheten til å endre seg og finne andre og bedre måter å reagere på.
Vold i det samiske samfunnet
Et langt kapittel i «Frihet fra vold» er viet det samiske samfunnet. Det finnes nå tall fra forskning som viser at samer er betydelig mer utsatt for vold enn ikke-samer. Kvinnene er mer utsatt enn mennene. Dette har Sametinget og samiske politikere tatt veldig alvorlig, og det er håp om godt samarbeid mellom det samiske samfunnet og myndighetene om tiltak for å gjøre noe med volden samer utsettes for. Alternativ til vold ble etablert i Finnmark for å gi et likeverdig tilbud til hele befolkningen. Vi arbeider kontinuerlig med å øke vår forståelse av samisk kultur og samfunnsforhold, og har en samisktalende behandler i vårt team. Vi håper at ATVs tilstedværelse i Finnmark gjør lettere både for samer og ikke-samer, enten de har et problem med å utøve vold eller utsettes for vold, å søke hjelp i nærområdet.
Fakta om ATV Finnmark
Hovedkontor i Alta.
5 ansatte, hvorav en samisktalende.
Utekontorer i Karasjok, Kautokeino og Kirkenes.
Tilbyr samtalebehandling til voksne som utøver vold i nære relasjoner, og til utsatte for slik vold (partnere, familiene). Der det er hensiktsmessig kan nettbaserte samtaler tibys.
Tilbudet er gratis, man trenger ikke henvisning og kan selv ta kontakt for å få en avtale.
Nettside: atv-stiftelsen.no. Tlf: 90252401. Samisk telefontid (man 1030 – 1130): 96900381.