I mange dager har jeg tenkt på om jeg skulle skrive noe. Skrive noe om 22. juli, om AUF, om Utøya og engasjerte ungdommer. Også ungdommer fra Vardø, og det er 22. juli også i Vardø.
Det er i dag 10 år siden terrorangrepet i regjeringskvartalet og på Utøya. Terrorangrepet på AUF, AP og deres verdier. Våre verdier. Vårt demokrati. 10 år siden 77 familier fikk revet vekk sine kjære.
I de tre foregående årene før 2011 tok mange unge AUFere fra Vardø turen til Utøya, sommerens eventyr. Tilfeldighetene gjorde at det ikke skjedde det året. Det viser også hvor tilfeldig livet er. Vardøgutten Jim Ronny Jentoftsen var der. Vennene våre var der, og ble skadet og merket for livet. Vennene våre døde der. Minnene våre er der, det vil de alltid være. Og verdiene er fortsatt i hjertene våre.
Men det handler ikke bare om minner. Det handler om å fortsatt tørre å ta stemmen. Ta til motmæle mot høyreekstremisme og rasisme, til motmæle mot forskjeller. Ta ordet for solidaritet og tør å drømme om en bedre verden.
Kun få dager før hendelsesforløpet reiste jeg forbi Oslo. Så ungdommer som hadde pakket seg klare til å dra ut. Den 22. juli 2011 satt jeg på Bornholm i Danmark. Telefonen hjemmefra husker jeg. Om bombeangrep. Deretter meldinger om Utøya. Meldinger om venner som var savnet. Hjertebank. Uro. Redsel. Jeg reiste hjem til resten av vardøungdommen. Hjertebank. Uro. Redsel. Jeg kommer aldri til å kunne forstå hva de som var der opplevde. Men det av uro, angst, bekymring og tårer som har falt hos meg, sier meg at det berører så mange og at det de har vært gjennom er uforståelig jævlig og vondt.
Finnmark AUF mistet fire. Det er venner som aldri vil bli glemt. Mange merket for livet. Fylkesvaraordfører Tarjei Jensen Bech har et lengere videointervju hos nettstedet The Human Aspect. Det er verdt å ta seg tiden å lytte til det.
I dag er tankene og hjertet mitt med AUF. Med alle de familiene som mistet sine kjære. Med alle de som opplevde terroren på kroppen da og hver dag etter. Det er sterkt å lese, sterkt å lytte til historiene. Men jeg håper du også gjør det. For hat dreper. Uforstående dreper.
AUF lærte meg engasjement og lærte meg så mye. Angrepet skulle stilne stemmene. Det må man aldri la skje.
Vardø kirke er åpen til kl. 17.00 for de som ønsker å tenne et lys i anledning 22. juli. Det har allerede jeg og flere andre gjort.
For det er 22. juli også i Vardø.
Av Eva Lisa Robertsen
For Åsta, Henrik, Steinar og Tina – ikke et minutt stillhet, men et liv i kamp
Aldri tie, aldri glemme.
