Senterpartiet har i flere nylige leserinnlegg tegnet et trist bilde av situasjonen etter politireformen i Finnmark. Har de rett, eller er det et skremmebilde som tegnes av en reform som flere kommisjoner har pekt på var helt nødvendig?
Både Politianalysen og Gjørv-kommisjonen konkluderte med at vi trengte et nytt politi og en ny organisering som kunne håndtere mer komplisert kriminalitet. Grunnplanken i politireformen er at enkelte av fremtidens politioppgaver må løses mer sentralt og mer spesialisert, sett i lys av dagens kriminalitetsbilde. Kriminaliteten har flyttet seg fra gata til nettet. Det er paradoksalt hvis Senterpartiet mener at det er problematisk at politiet settes bedre i stand til å håndtere det nye kriminalitetsbildet vi står overfor.
Politimesteren i Finnmark politidistrikt, Ellen Katrine Hætta, har uttalt seg i media flere ganger om politireformen, blant annet i et leserinnlegg av 05.11.2020 med tittelen «Politiet er mye mer enn bare blålys»:[1]
I hele kjeden fra politipatruljen til de spesialiserte fagmiljøene bygger vi opp kompetanse, kvalitet og en profesjonalitet i polititjeneste som vi ikke hadde i Finnmark før politireformen. Etterforskningen er ikke lengre stedsavhengig. Våre politipatruljer er meget kompetente både på etterforskning og operative disipliner og de løser oppdragene på en god måte.
«Operasjon mørketid» er et godt eksempel på hvorfor politireformen er vellykket. Ved hjelp av mer ressurser og teknologisk kompetanse stanset politiet pågående seksuelle overgrep mot et barn i Finnmark. Lignende operasjoner har blitt gjennomført i andre politidistrikt. For disse barna er et moderne politi viktig.
Politiets innbyggerundersøkelser viser at andelen personer som har høy tillit til politiet i Finnmark har vært stabil mellom 70-75 % i årene 2015 til 2020. Tre av fire er ikke en lav andel. Videre svarer 94 % at de føler seg trygge der de bor og ferdes. Dette harmonerer dårlig med Senterpartiets bilde av en utrygg befolkning.
Det er totalt ansatt over 2100 flere politifolk ute i politidistriktene. I henhold til politiets ressursanalyse for 2019 fikk Finnmark politidistrikt tilført 59 flere stillinger fra 2015 til 2019. Antall politiårsverk økte i samme periode fra 2,80 til 3,33, altså godt over målsetningen på 2 per 1000 innbyggere og klart best i landet.
Når det gjelder påstanden fra Senterpartiet om at det ikke er helikopterberedskap i nord, så har politiet fra 01.05.2020 en egen og mer permanent avtale med Airlift AS som sikrer politiet tilgang på helikopter som står på én times transportberedskap fra Tromsø lufthavn, Langnes. Politiet i Nord-Norge har dermed tilgang til helikopterkapasitet 24 timer i døgnet, 365 dager i året, og med én times beredskap.
Geir Adelsten Iversen har pekt på at det ikke er politibåter i Finnmark politidistrikt. Det er korrekt at Finnmark politidistrikt ikke har uniformerte politibåter, men det er ikke ensbetydende med at beredskapen på havet er fraværende. Leder for geografisk driftsenhet, Øyvind Lorentzen, fortalte til Politiforum 20.07.2018 at distriktet har småbåter på 17 fot tilgjengelig som kan benyttes i havneområder, men at det var flere årsaker til at distriktet ikke hadde andre politibåter, herunder økonomi og krav til båtene sett opp mot vær og vind.[2] Han uttalte videre følgende:
Dersom vi skulle hatt en større båt ville det likevel være vanskelig å finne ut hvor den skulle plasseres når avstandene er så enorme. Vi har derimot godt samarbeid med kystvakta, kystverket, redningsskøyta, havnevesener og private fartøy som bistår oss når vi måtte trenge det. Det gir mer fleksibel beredskap enn om vi skulle hatt en båt som er dimensjonert for våre kyst- og havområder plassert et konkret sted i fylket, sier Lorentsen.
Et av Senterpartiets svar på å gjøre politiet mer tilgjengelig er å gjenåpne nedlagte lensmannskontor. Det er flere eksempler på at politiet har mer tid til å patruljere ute etter at flere lensmannskontor ble slått sammen. De slipper å oppfylle krav om kontortid. Nå som de fleste anmeldelser kan gjøres digitalt, og våpensøknadene snart blir elektroniske, mener vi det er mindre behov for små lensmannskontor med korte åpningstider slik det var før. Ressursene i politiet må brukes der det er behov for dem – til å patruljere og til å etterforske kriminalitet, ikke passe luka i tilfelle noen kommer forbi.
Hva skal skje med fremtidens politi hvis Senterpartiet får bestemme? Skal politireformen reverseres? Skal politiet tilbake til kontorpulten fremfor å være ute? Skal politiet gå fra å være spesialiserte til å være generalister igjen? Skal man la være å fokusere på digitalisering, forebygging gjennom blant annet nettpatruljering og modernisering av etterforskningsmetoder til fordel for god gammeldags gatepatruljering? Verden går fremover, hvorfor skal ikke politiet følge med på ferden?
I likhet med alle andre samfunnsinstitusjoner har politiet potensial til å bli enda mer effektive og mer tilgjengelige, og vi skal ha klare forventninger og krav til beredskapsevnen. Høyre har imidlertid tillit til at politiet løser sine oppgaver på best mulig måte etter eget skjønn uten å skru tiden tilbake til tidligere tider. Vi vil ikke tilbake til 90-tallspolitiet i 2021.
Christine Nilssen
3. kandidat for Høyre i Finnmark
[1] https://www.ifinnmark.no/politiet-er-mye-mer-enn-blalys/o/5-81-1287281
[2] https://www.politiforum.no/politibater/sa-mange-politibater-er-pa-vakt-i-politidistriktene/146826