Kjære pinsevenner- ja de aller fleste i Vardø er pinsevenner- venner av pinsen og det høytiden står for. Men det er varmfronter og høytrykk som betyr noe for de fleste av når vi feirer pinse, selv om vi fremdeles til en viss grader er preget av pandemien og smittefare!
Pinsen er den glemte høytid. De aller fleste i det sekulariserte Norge blir svar skyldig hvis de ble spurt oss hvorfor vi feirer pinse. Hvor fremmed høytiden er, skulle følgende samtale vise. ” Mamma, hvor på kroppen er pinsen? Hva mener du med det? Jo, det står her i avisen at 7 stykker ble skadet i pinsen!”
Høytiden feires 49 dager etter at Jesus stod opp fra de døde på påskemorgen. Navnet pinse kommer av det greske ordet «pentekoste», som betyr femtiende. Og det er ikke uten grunn pinsen blir kalt for den glemte høytid. De fleste vet fremdeles hvorfor vi feirer jul. Ifølge meningsmålinger er det langt færre som vet hvor vi har påske. Mange blir svar skyldig hvis de ble spurt om hvorfor vi feirer pinse.
Pinsen minnes denne dagen da den Hellige Ånd ble gitt til de troende. På den dagen ble 3000 sjeler frelst. De ble fylt av ånden og kunne fortelle om Jesus Kristus på alle verdens språk. Og det gikk ikke så stille for seg som når en norsk folkekirkemenighet feirer gudstjeneste i pinsen. Den gang var det kort og godt liv og bråk! Pinsen er en fest. Et hvert folkeslag har sine fester. Vi kjenner indianske og eskimoiske fester. Og vi kjenner fester fra vår egen kultur.
Festrus skal visstnok være spesielt festlig. Man kunne drikke seg til de store høyder som grekerne kunne hos Platon, eller så kunne festdeltakerne drikke seg under bordet som enkelte har for vane her hjemme. Uten festene ville tilværelsen bli heller kjedelig. Og festene er som den første pinsen preget av liv og bråk.
Vi feirer pinse, kjærlighetens og fellesskapets fest. Vi behøver ikke å ruse oss. Så la oss med glede feire åndens komme og kirkens fødselsdag. For i Norge er vi alle pinsevenner. God vardøpinse!
Av Knut Sand Bakken, tidligere vikarprest i Vardø