Tenk nytt ta sjansen – tilsvar til Terje Andreassen

I leserinnlegg fra «Ordet er fritt» har Terje Andreassen lagt fram noen tanker om rekruttering til fiskeryrket. Artikkelen legger til grunn en analyse som jeg beklager å måtte si det, bygger på feil premisser.

Aller først vil jeg presisere at jeg ikke er av den oppfatning at AP har noe å skryte av nær det gjelder forholdet til Røkke. Det er ikke hensikten med dette innlegget å nekte for det, men Røkke er et «feil fokus» i denne diskusjonen og leder fram til gale konklusjoner. Jeg har imidlertid innsett at oppfatningen om forholdet Røkke/AP er en seiglivet myte som dyrkes i visse miljøer. Men uansett; en sannhet blir ikke mere riktig selv om den gjentas ofte.

Tidligere måtte trålerne ha egen konsesjon for å ha frysekapasitet om bord. Fiskeriminister Thor Listau (1981-1985) fikk opphevet frysekonsesjonsloven, noe som innebar at trålerne kunne fryse fangsten om bord uten å måtte levere den på et anlegg i Nord Norge. Det ble bygget frysehoteller på steder som Kirkenes og Tromsø, som i dag er de største fiskerihavnene, slik at trålerne slapp å gå langt for å levere fangsten. Ordningen var effektiv i den forstand at vi fikk en markant økning i antall fartøy med frysekonsesjon. Fra frysehotellene kunne fangsten auksjoneres bort til høystbydende i inn eller utland. Erfaringene har vist oss at fiskefangstene fra Barentshavet har vært sendt til Kina og tilbake igjen før de havnet i frysedisken på REMA.

I utgangspunktet fikk fersk-fisk trålerne tildelt en kvote med leveringsplikt til et navngitt landanlegg. I vårt område hadde Vardø, Vadsø, Bugøynes og alle andre plasser en tråler med leveringsplikt. Det vil si at tråleren hadde en forpliktelse til å levere fangsten på det lokale anlegget. Denne ordningen var ikke tilfredsstillende for trålerrederne, som ville ha bedre betingelser. De fikk gehør og gjennomslag hos fiskeriminister Svein Ludvigsen som endret leveringsplikt til tilbudsplikt ved forskrift av 12.september 2003. Med dette var det slutt på trålerleveranser i Vardø.

I 2005 var Finnmark fylkeskommune eier av en større aksjepost i West Fish Aarsæther som hadde hånd om 10,5 torskekonsesjoner samt konsesjoner for reker, hyse og sei. Etter forhandlinger i Finnmark fylkesting samme år vedtok flertallet som besto av AP, H og Krf å overdra aksjeposten til Aker Seafoods AS. Den observante leser har lagt merke til at leveringsplikten på dette tidspunkt var opphevet.

Salget av Aksjeposten i West Fish Aarsæther AS er av mange sett på som et lite ærerikt kapittel i AP sin historie. Dersom det er riktig må H og Krf ta sin del av ansvaret, men den avgjørende begivenheten for spørsmålet om trålleveranser var altså forskrift om leveringsplikt i 2003 gjennomført av fiskeriministeren fra H. På samme måte som opphevelsen av trålkonsesjonsloven som også ble gjennomført av en fiskeriminister fra H. Så husker vi Per Sandberg (Frp) som på folkemøtet i Vardø tok til orde for å oppheve pliktsystemet. I forlengelsen av dette ser vi at dagens situasjon i Vardø er et resultat av langsiktig borgerlig fiskeripolitikk. Hver gang H har vært i regjering har de endret regelverket til gunst for trålerrederne. I dag omsettes aksjene til trålerederiene på Oslo børs og engelske pensjonsfond i ferd med å kjøpe seg opp Norske i trålerrederier. På denne måten er fiskekvotene i Barentshavet i ferd med å bli solgt ut av Norge. For øvrig deler jeg mange av Terje sine tanker som kommer fram i artikkelen.

Arnt-Bjarne Aronsen