Ordfører, Statsforvalter, Attache ved det russiske Generalkonsulatet i Kirkenes, etterlatte, veteraner. Kjære alle sammen.
Vi markerer i dag den 8. mai Frigjøringsdagen, dagen da de tyske militære styrker kapitulerte etter å ha okkupert Norge i 5 år. Norge kapitulerte den 10. juni, mens Vardøhus Festning førte det norske splittflagget helt frem til den 20. juli. Deretter det norske handelsflagget frem til 2. november 1940.
I Vardø og Kiberg ankom de første tyske styrker i august 1940 og de var her frem til høsten 1944, den store russiske bombingen i august 1944 ødela store deler av byen, deretter brent ned av tyskerne, som ledd i den brente jords taktikk i oktober 1944, ja 30% av de materielle skadene i Norge under krigen var nettopp i Finnmark.
Vi skal i dag hedre de som falt under krigen, de som falt i Vardø og Kiberg, de som ble torpedert, bombet eller gikk på miner på de syv hav, og ikke minst de som var hjemme og tok seg av familien og forsøkte å få livet til å fortsette i denne vanskelige tid. All ære for deres innsats, til glede for oss som i dag lever i et fritt land, vi er heldige som bor i et av verdens beste land. Vi skal også hedre og ære de mange hundre russiske soldater som falt i Finnmark under krigen-, for vår frihet.
Hvem var disse partisaner- og motstandsmenn- og kvinner som åpnet ild mot tyskerne første gang i september 1941, og siste gang i Komagdalen i oktober 1944, Partisanene bidrog med dette godt i motstandsarbeid gjennom hele krigen.
Du som er 17-18 år gammel, du som er i tjue-åra, eller dine barn eller barnebarn som er i denne aldersgruppen, det var disse flotte ungdommene som reiste seg og gjorde motstand, og selvfølgelig flere godt voksne også, men ungdommen var utålmodig og ville ikke gi opp. Og dette ser vi i alle konflikter, det er de unge som står i fremste linje, vi får håpe at historien IKKE gjentar seg. Men en ting er jeg sikker på, ungdommen vil på nytt stå på for Norge om situasjonen skulle tilsi at det trengs.
Partisanene fikk dårlig behandling etter krigen, når vi gikk inn i den kalde krigen. Da ble partisanene, på lik linje med den kommunistiske motstandsbevegelsen i Oslo forsømt. Min mors tante var den første kvinne som falt da hun ble torturert av Gestapos i deres hovedkvarter i Victoria terrasse i Oslo, hun var kommunistisk motstandskvinne. Jeg tror vi alle har en i slekten som har vært med i motstandskampen, vi skal hedre alle sammen. Det er rørende og godt å vite at Kong Olav i Kiberg hedret partisanene for deres innsats, vel fortjent. Partisanenes arbeid gav svært gode resultat for krigen tross 17 drepte partisaner fra Kiberg, mellom 80 og 120 tyske lasteskip ble senket grunnet gode rapporter fra partisanene.
Vardø var hardt rammet med alle flyangrep hvor familier satt i kalde kjellere i stedet for å gå på skolen så alt for ofte. Men hva skjedde etter krigen, når byen var nedbrent og folk flyttet sørover. Vi fikk en glidende overgang fra krig til vern av Norge. Heimevernet ble et resultat av motstandskampen, våpen og motstandsmenn- og kvinner ble det nye Heimevernet som i år markerer 75 år i desember. Norge sendte soldater til Tyskland etter krigen, Tysklandsbrigaden ble etablert, videre ble etter hvert Norge delaktige i NATO og FN. I hele etterkrigstiden, og i dag har vi soldater, polititjenestemenn- og kvinner, personer som jobber i humanitære organisasjoner som kirkens nødhjelp, som sivile hjelpearbeidere i FNs mange organisasjoner, internasjonale røde kors og leger uten grenser. Alle disse vil jeg ærbødigst kalle VETERANER, selv om begrepet veteran er rettet mot militært personell. Alle disse har for Norge i internasjonal tjeneste gjort Norge bemerket internasjonalt med et positivt fortegn. Men de har også sett mange grusomheter i krigssoner- og konfliktområder. Norge har bidratt med personell i Tysklandsbrigaden, Libanon, på Balkan, i midtøsten, i Irak og Afghanistan hvor vi nå trekker oss ut, i Afrika, ja nesten ethvert sted hvor det har vært krig- og konflikt, listen er svært lang. Ikke glem, vi har mange ungdommer ute i tjeneste fremdeles den dag i dag. Og når de kommer hjem, må de tas godt vare på, for de kan ha opplevd svært traumatiske situasjoner fra krigens tjeneste. Jeg minnes godt min tid i FN tjeneste i Sør-Sudan, Afrika, der var mye elendighet jeg ikke ønsker å snakke om. Og slik er det med veteraner, mange har sett krigens grusomheter og svie.
Derfor skal vi også i dag hedre alle veteraner på veterandagen i dag den 8. mai. GRATULERER med dagen til gammel og ung veteran, Norge setter pris på den innsats dere har gjort for vårt fedreland.
Vi skal sette pris på den frihet vi har, vi kan alle minnes terroraksjonen mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011. I minuttene og timene etter at bomben smalt i Oslo, sto Norge stille og fryktet. En krise var på trappene, var vi under angrep, ingen kunne vite med sikkerhet. Selv lå jeg med mitt fartøy i Egersund utenfor Stavanger, og beordret umiddelbart alle håndvåpen og kanoner bemannet med skarp ammunisjon, vi slo «klart skip» og jeg stilte meg spørsmålet, var Norge under angrep? Heldigvis ikke, etter noen nervepinende minutter og timer, var det hele over. Det vi opplevde var at når nasjonen var truet, stod vi samlet, en krise bringer oss tettere sammen. Akkurat som under okkupasjonen under krigen, eller som blant soldater i samlet innsats for Norge i internasjonale operasjoner, et kameratskap og samhold oppstår som varer livet ut.
Det viktige nå i vårt multikulturelle samfunn, i et samfunn med personer med en annen legning enn oss selv, de som ikke er norske statsborgere som har bosatt seg hos oss, er å inkludere og ta vare på hverandre for å bygge en god fremtid sammen. Alle mennesker er gode, av og til må vi bare være litt tålmodige.
Friheten har sin pris, og vi er evig takknemlig for hva våre forfedre har gjort for oss, vi skal ikke ta friheten for gitt, den må vi kjempe for hver dag.
Det er en ære å få lov til å legge ned en krans for å minnes de som falt under krigen.
Vi lyser fred over deres minne.
Roger Hoel
Orlogskaptein
Kommandant, Vardøhus Festning