Vi må lære å forsone oss med livet slik det er. Det har vi lært det siste året. Pandemien plager oss. Alt går ikke på skinner. Og vi føler sannheten i ordene, «Livet er ikke noe for amatører.»
Vi er fremdeles i fastetiden, men snart er det påske. Ordet påske kommer opprinnelig fra det hebraiske ordet Pesach som direkte oversatt betyr «å gå forbi». Den religiøse siden ved påske har blitt borte for mange, men kanskje ikke i år da mange lever med korona-frykt. Livet er liksom på vent. Vi er usikre og vet ikke helt hva fremtiden vil bringe. Det hele er så uvirkelig.
Faste og påske rommer alt av livets spenninger og mangfold. I fastetiden inviteres vi til å stille en del spørsmål. Hva er det i mitt liv som får for stor plass? Hva trenger jeg å gi avkall på for å få er mer meningsfylt liv? Kanskje det er viktig å stille slike spørsmål også når livet er vanskelig og komplekst. Og vi er ikke helt sikre på at alt blir bra til slutt. Men vi håper selvsagt. For uten håpet klarer vi ikke å leve.
Det er viktig å opprettholde noen tradisjoner knyttet til faste og påske. Uten disse tradisjonene blir vi fattigere som mennesker. Men det er en vesentlig forskjell på faste og påske, hverdag og fest. Det er dager som er annerledes selv om vi i mindre grad merker det i denne korona-tiden. Men hvis alle dagene blir like i mer normale tider, har vi mistet noe vesentlig. For tradisjoner knyttet til faste og påske har sin betydning. Og livet blir fattigere hvis vi helt glemmer fastemotivene.
Kanskje vi som er i ferd med å bli pessimistiske langfredagsmennesker burde sette av tid til å reflektere litt over livet? For livet blir fattigere hvis vi ikke gir plass til både sorg og gleder. Vi må bli flinkere til å leve ut livet fra a til å, gi plass til både faste og påske, langfredager og påskemorgener.
Påsken inneholder både sorg og gleder. Og livet blir fattigere hvis vi ikke gir plass til begge deler, både langfredager og påskemorgener. Langfredag er en sentral dag, ikke bare i påskeuken. Men mange opplever langfredag daglig i disse usikre tider. Korona-viruset gjør så visst ikke livet lettere for oss. Det er grunn til å være engstelig! De som ikke er det, har ikke forstått alvoret
Langfredag er en sentral dag, ikke bare i påskeuken. Men mange opplever langfredag daglig i disse usikre tider, ja det blir for mange av dem, altfor mange. Vi er i ferd med å bli langfredagsmennesker.
Og kanskje er det nettopp derfor aktuelt å lese noen tekster fra Bibelen om liv og håp. Den har mange tekster om ikke å bekymre seg. I en av påsketekstene (Matteus 28,1-10) møter vi 2 kvinner ved Jesu grav. De møtte en engel som sa til dem: «Frykt ikke!» Vi trenger engler i dag, helsearbeidere og alle andre som står på. Og vi må lytte mer til alle englene i blant oss enn til dommedagsprofetene som spår død og undergang!
Det er mitt håp at englene vil lykkes i sitt arbeid så livet snart vil gjenoppstå.
Men livet slik det nå en gang er, gir plass til både sorg og glede, langfredager og påskemorgener. For hele livet med alle dets motsetninger kommer til uttrykk i påsken. Vi må aldri glemme at etter langfredag kommer påskemorgen! Livet vil vinne. Det er i dette håpet vi lever. Og vi bæres av håpet. Derfor blir vi ikke langfredagsmennesker!
Knut Sand Bakken, vikarprest i Oslo