Midt inni jula fins det ingenting, bare rundt-omkring, bare rundt-omkring. Og det er sannelig mye rundt-omkring også i denne adventstida. Mange av oss tar jula på forskudd i år. Og vi behøver ikke å ha dårlig samvittighet for det.
Det er særlig i desember kontrastene blir synlige. Ifølge prognoser fra Virke vil vi handle for mer enn noen sinne før kirkeklokkene kimer høytiden inn. Det er særlig korona- epidemien og stengte grenser som bidrar ril historiske veksten. For mange strekker ikke pengene til. Vi får flere fattige som ikke klarer å følge med og søker hjelp hos frivillige organisasjoner som Røde Kors, Frelsesarmeen og Kirkens bymisjon. Julemåneden er i sannhet ikke er noe for amatører.
Men desember gir oss lov til å være religiøse. Og det er tillatt å snakke om Gud. Ikke den fjerne og strenge, men den nære og kjærlige, Han som kom til oss som et hjelpeløst barn. Han som ble født i en stall, vil dele våre kår. Gud viser sin solidaritet ved å bli menneske.
Det er noe eget med barnet. Når vi har et nyfødt barn i våre armer, skjer det noe med oss. Det er som om isen smelter og vi får kontakt med noe av det dypeste i oss selv. Det er noe av det samme som skjer med mange av oss når vi synger barndommens julesanger og hører juleevangeliet slik Lukas forteller det.
Jeg tror det er viktig å gi plass til både anger og sorg, jubel og glede nå i desember. Vi er sammensatte mennesker som lever sammensatte liv. Det kan av og til virke truende. Men det er viktig at vi våger å leve livet i et bredt spekter i hele dets mangfold. De gamle norske folketradisjoner og den kristne høytiden i desember viser jo nettopp motsetningene og mangfoldet!
Kanskje har vi litt tid til å reflektere over livet, ja undre oss denne jula? I det norske folk har det i de seneste år foregått en vending mot filosofiske spørsmål, følelser, verdier, mot det mystiske, mot det religiøse. Livet må være noe mer! ”Den fyrste gong hu skinte så laga hu ei bru imella seg og himmel`n og ei krybbe og ei ku.” Alf Prøysen fanger her inn jula. Midt på himmelen står stjernen som et brokar for himmelbroen ned til huset hennar Jordmor- Matja. Lysbroen fra himmelen til ei krybbe og ei ku.
Kirken har ikke monopol på jula. En bekjent sa til meg i januar at han hadde hatt en fin jul. Han hadde klart å slappe av og samle krefter, ja han hadde latt jul være jul! Andre lar jul være jul på sin måte. Det er derfor viktig ikke å gi noen fasitsvar på hva som er den riktige måten å feire jul på i kongeriket i 2020. Men en ting er sikkert- høytiden blir annerledes i år.
Knut Sand Bakken, pensjonist, Oslo