Riksrevisjonen har avlevert en meget kritisk rapport hvor de har undersøkt kvotesystemet i kyst- og havfisket. I Riksrevisjonens funn framkommer det flere bekymringsfulle trekk:
- Eierskapet til fartøy med kvoter er konsentrert på færre hender
- Fartøy med kvoter eies i mindre grad av registrerte fiskere
- Flåtestrukturen er mindre variert og fartøyene er færre og større
- Kobling mellom fartøy og kvote er svekket
- Økte kvotepriser vanskeliggjør rekruttering av nye fiskere
- Endringer i den minste flåten har negative konsekvenser for kystsamfunn
- Flere fiskeriavhengige kommuner har fått redusert fiskeriaktivitet
- Flere av endringene i kvotesystemet er ikke tilstrekkelig konsekvensutredet av departementet
Riksrevisjonens rapport er grundig, og punktene som er listet opp over, er svært bekymringsfullt for utviklinga av fiskeriene i Finnmark. Hvis vi ikke tar disse funnene på alvor og justerer vår fiskeripolitikk, kommer disse utviklingstrekkene til å forsterke seg i årene som kommer. Finnmark Arbeiderparti er svært bekymret for det.
Havressursloven
Formålet med Havressursloven er å sikre bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av havressursene og bidra til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. De prioriteringer Havressursloven legger opp til, må komme tydelig til uttrykk i politikken som besluttes.
Deltakerloven
Deltakerloven skal bidra til at fiskeflåtens fangstkapasitet tilpasses ressursgrunnlaget for å sikre en rasjonell og bærekraftig utnyttelse av havressursene. Samtidig skal det legges til rette for at høsting av havressursene skal komme kystbefolkningen til gode og at økt lønnsomhet og verdiskaping i næringen skal trygge bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene. Formålet med deltakerloven må gjenspeile seg tydelig i de politiske veivalg og avveiinger.
Fiskeri er bærebjelken
For Finnmark Arbeiderparti er det dette som er grunnleggende for videre utvikling av norsk fiskeripolitikk: De tradisjonelle fiskeriene er bærebjelken i våre kystsamfunn. Arbeiderpartiet kommer til å kjempe for fiskeriene i Finnmark.
Aktivitet og sysselsetting i kystsamfunnene
Over tid har det vært betydelig fokus på å styrke lønnsomheten i flåteleddet. Vi må finne balansen mellom ulike hensyn. Ressursene i havet skal disponeres for å medvirke til å sikre bosetting og sysselsetting i kystsamfunnene.
Flåten skal være fiskereid
Deltakerlovens krav om at det er aktive fiskere som skal kunne disponere over fiskeflåten, må opprettholdes. Ved å sikre en fiskereid flåte oppnås spredt eierskap, samt geografisk spredning av fiskeressursene langs kysten. Vi må ikke tillate utvanning av aktivitetskravet. Det er grunn til å se på utviklingen av praksis omkring adgangen til å disponere over fiskeflåten gjennom status som administrerende reder.
Det sjøsamiske fisket skal ivaretas
Sjøsamisk rett til fisket må ivaretas. De tiltak og den kursendring for kystfiskeflåten det tas til orde for, må ses i sammenheng med å ivareta også sjøsamiske interesser, herunder også tradisjonell kombinasjonsdrift.
Strukturkvoter og konsekvenser
Spørsmål knyttet til tilbakefall av strukturkvoter og fordeling av strukturgevinst må konsekvens- utredes. Vi forventer at saken kan presenteres på en måte som inviterer til opplyst og kunnskapsbasert debatt, der konsekvensene av veivalget er forutsigbare.
For å oppnå en rimelig og rettferdig fordeling av strukturgevinst, som svarer til målsettingene for disponering av havressursene, må man regne med at det blir omfordeling mellom gruppene. En ressursfordeling som ivaretar den mindre og tradisjonelle kystflåten, er påkrevd for eksistensgrunnlaget for kystflåten og kystsamfunnene. Den kvotefordelingen som tilfeldigvis blir utfallet etter opprydding i Finnmarksmodellen, er ikke nødvendigvis et uttrykk for en ønsket eller riktig fordelingspolitikk.
Den minste flåten må ikke kjøpes opp av større båter
Det oppfattes ikke lengre å være et skille mellom kyst- og havfiskeflåten. Betydelige andeler av den tradisjonelle kystfiskeflåten bygges om. Kvotekart viser at den største gruppen i kystfiskeflåten, som spenner fra 21 til nærmere 60 meter i størrelse, vil disponere over omkring 50 % av kvoteandelene i kystfiskeflåten nord om 62 grader nord. Finnmark Arbeiderparti kan ikke godta en slik utvikling, og mener at grensen for tradisjonell kyst på 28 meter må gjeninnføres. Dette for å hindre videre omdisponering av kystfiskeflåten.
Flåten under 11 meter må bli lønnsom og en attraktiv arbeidsplass
Det må komme en permanent avklaring om situasjon for flåten under 11 meter. En framtidsrettet sjarkflåte bør kunne tilby akseptabelt lønnsnivå, det bør legges til rette for mannskap på to og det må være rom for akseptabel fornyelse. Alternativer til strukturordninger for å oppnå en lønnsom og attraktiv arbeidsplass for flåten under 11 meter må utredes.
Ny miljøvennlig teknologi
Flåtepolitikken må bidra til å ivareta miljøhensyn. Forutsigbare og stabile rammevilkår har stor betydning for muligheten til å investere i nye fartøy og ny teknologi.
Fokus på kvalitet, marked og utvikling av ny fiskerikontroll
Fisken som leveres på land i Finnmark, skal være av topp kvalitet som markedet etterspør. Finnmark Arbeiderparti har ambisjon om at det skal være en tilnærmet helårlig aktivitet på sjø og land.
Ferskfiskordningen er et viktig reguleringsmessig tiltak som bidrar til helårlig fiskeriaktivitet langs kysten. Ordningen må videreføres og utvikles. Styrking og utvikling av fiskerikontrollen ved økt tilstedeværelse og digitale kontrolltiltak må komme på plass.
Nå er det på høy tid at regjeringa kommer tilbake til Stortinget med anbefalinger om hvordan Riksrevisjonens undersøkelser av kvotesystemet i kyst- og havfisket skal følges opp. Arbeiderpartiet er utålmodige – på vegne av alle som jobber med fiskeri i fylket vårt.
Runar Sjåstad Ingalill Olsen
Stortingsrepresentant (AP) Stortingsrepresentant (AP)