Justisministeren har sendt forslag til revidering av voldsoffererstatningsloven på høring. I dag kan Kontoret for voldsoffererstatning gi statlig erstatning til alle som har fått personskade som følge av en straffbar handling.
Et av forslagene er at ofre i straffesaker som er henlagt i fremtiden må reise søksmål mot kjent gjerningsmann for å få rettslig grunnlag for erstatning fra staten. Å reise søksmål i domstolene mot en gjerningsmann i en henlagt straffesak er en større belastning enn å søke voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning. Slike søksmål påfører dessuten kriminalitetsofrene risiko for å bli idømt gjerningsmannens saksomkostninger, som kan utgjøre en betydelig sum. I dag er det ingen slik kostnadsrisiko for ofrene.
Regjeringens forslag vil slå særlig uheldig ut for vold som typisk rammer kvinner, som voldtekt og familievold. Dette er saker med krevende bevissituasjon som er vanskelige å etterforske. Det medfører at for mange kvinnelige ofre opplever at anmeldelser mot gjerningsmenn i voldtektssaker og familievold henlegges, og at gjerningsmannen ikke blir straffet.
Det antas at bare hver tiende voldtektssak i Norge anmeldes til politiet. Av disse igjen henlegges 80 % av saken. Av de resterende voldtektssakene som føres i retten ender 20% med straffedom. Det betyr at svært mange voldtektssaker avsluttes med henleggelse eller med frifinnelse for straff i domstolen. Tendensen er sammenlignbar for annen familievold.
Arbeiderpartiets kvinnenettverk mener regjeringens forslag til endring av voldsoffererstatningsloven bygger for lite på moderne kunnskap bl.a. om hvordan mennesker reagerer på å bli utsatt for kriminelle handlinger. Et slikt forslag vil i fremtiden avskjære kriminalitetsofre fra å søke voldsoffererstatning. Dette gjelder både det som er omtalt foran, samt forslaget om å innføre frist for å søke statlig erstatning innen maksimalt tre måneder etter at saken er henlagt av påtalemyndigheten.
De fleste kvinner som har vært utsatt for voldtekt eller familievold har behov for all mulig distanse til gjerningsmannen. De bør derfor ikke tvinges til å ta initiativet til en ny konfrontasjon med overgriperen etter så kort tid som det foreslås av regjeringen i denne saken.
Lovendringen, dersom den blir vedtatt, vil få stor betydning for Kontoret for voldsoffererstatning. I høringsnotatet anslås det at antallet saker som kommer til behandling kan bli betydelig redusert og dermed står arbeidsplasser i fare.
Vardø Arbeiderparti mener derfor at regjeringens forslag til lovendring er en svekkelse av voldsofres rettigheter, og i særdeles grad utsatte kvinners muligheter til erstatning for overgrep.
Styret i Vardø Arbeiderparti