Vi er to sexologiske rådgivere som til daglig arbeider i Finnmarkssykehuset-HF. I over 20 år har vi arbeidet med folkeopplysning og sexologfaglig kompetanse til helsearbeidere i den enkelte kommune. Vi underviser og veileder spesielt de fagpersoner som arbeider med mennesker med utviklingshemming, men også andre i primærhelsetjenestene.
Og vi spør oss ofte: – Hva er det som skal til for å få implementert kunnskap og fakta?
I vårt arbeid er vi opptatt av å formidle fakta fra forskning, nasjonalt og internasjonalt. Vel vitende om at vi underviser til en bred gruppe mennesker. De aller fleste voksne, med erfaringer fra levd liv. Vi er vårt ansvar bevisst og vet at vi beveger oss i et ennå, tabubelagt område. I første rekke er det viktig for oss at helsearbeidere har kunnskap om basal sexologi. Hva er «vanlig» hva er «uvanlig». Dette er viktig slik at vi kan forstå mennesker som har sine utfordringer bl.a. i å finne f.eks. sin seksuelle orientering, sin identitet.
Når da, en prest, som lever av å forkynne påståtte sannheter fra en bok, med leveregler skrevet for over 2000 år siden, påberoper seg å snakke om sannhet, da undrer vi oss om hvilken sannhet han snakker om? Prester kan da ikke ha «monopol» på sannhet!? Nei, selvfølgelig ikke. Men de har makt til å innprente egne og kirkens tro på hva som kan være en sannhet. Og nå er vi, etter vår vurdering, ved selve kjernen i det hele. Presten utøver, med sin makt og myndighet, sin tro på hva som er syndig atferd, hva som er «rett og galt» ut fra hans overbevisning, og implementerer denne troen inn i unge menneskers åpne sinn.
Han bruker altså sin «makt» til å definere «sannheten», og ser kanskje ikke at hans sognebarn lever i en verden der man er opplyste mennesker, der forskning, kunnskap og fakta som sier noe annet enn det presten sier. Å være ung og på vei inn mot voksenlivet og bli utsatt for en myndighetspersons meninger om hva som er rett og galt, og få forståelsen av at egne seksuelle følesanser blir forbundet med synd og skam, er ikke enkelt. Det gir grobunn for at man ikke føler at man er noe verd, ikke kan skape seg et samliv med den man elsker (… og størst av alt er kjærligheten) og at man er feil skrudd sammen som menneske. Gjennom forskning og erfaring ser vi mange voksne som har fått denne holdningen prentet inn fra de barn og ungdom, og har levd med skammen så lenge at tvilen for hvem man er, å ikke passe inn i samfunnet, i familien, i kirka gir angst og depresjon som igjen kan kreve langvarig behandling.
Innenfor sexologifaget arbeider vi mye med identitet og seksuell identitet og tilhørighet. Vi forsøker etter beste evne å hjelpe mennesker av alle kjønn til å finne ut av hvem de er og normalisere sine egne følelser uavhengig av kjønn, religion, etnisitet eller funksjonsnedsettelser. Vi ser med stor bekymring på hvordan det kan gå når unges identitet blir satt på prøve, blir fordømt med sterke stigma i oppveksten. Dette gjelder i særlig grad mennesker som har vokst opp i samfunn der de har fått høre at de ikke hører til/passer inn og der de har blitt avvist av sin egen familie på grunn av seksuell orientering. De lever ut et liv som ikke er i harmoni med den de har blitt skapt som!
Når nå Marit Karlsen, lege i Kautokeino er rystet over prestens konfirmasjonsundervisning, ønsker vi å bidra med vår støtte til henne. Prestens undervisning kan være direkte helseskadelig, og kan ikke stå uimotsagt.
Med hilsen
Heidi Solvang, Spesialvernepleier/Sexologisk rådgiver
Hilde M. Kristiansen, Ergoterapeut/Sexologisk rådgiver, Leder av Habiliteringen for voksne, Finnmarkssykehuset-HF.