I et grunnlovsforslag som ble fremmet i juni i år, foreslås det at formuleringen «det samiske folk, som urfolk» skrives inn i Grunnlovens § 108.
Med unntak av en stortingsrepresentant fra Sør-Trøndelag, kommer alle de andre fra områder sør for Dovre (fra Vestfold, Hordaland, Aust-Agder; Vest-Agder; Østfold og Oslo). Dette forslaget vil bli stemt over i det neste valgte Storting. Disse stortingsrepresentantene har fremmet et forslag som definitivt vil ha liten betydning for dem selv og deres velgere.
I begrunnelsen for forslaget framføres selvmotsigende påstander, uriktige opplysninger og skjeve framstillinger. Forslagsstillerne gir heller ikke noen avklaringer på sentrale begreper som grunnlovsforslaget bygger på. Jeg sikter her til ordene samer, urfolk og folk. Dette er ikke gjort, verken i begrunnelsen til lovforslaget eller i selve lovforslaget.
Disse stortingsrepresentantene skriver innledningsvis at «Forslagsstillerne vil understreke betydningen av at samenes status som urfolk kommer klart til uttrykk også i Grunnloven» (uthevet av meg). Litt senere i begrunnelsen for grunnlovsforslaget skrive de at «De foreslåtte endringene vil ikke på noe punkt gi § 108 et annet rettslig innhold enn paragrafen hadde før endringene trer i kraft».
Enten er forslagsstillerne forvirret i sin forståelse av betydningen av å skrive dette inn i Grunnloven vår, eller så ønsker de å forvirre befolkningen og de andre stortingsrepresentantene.
Påstanden om at en slik grunnlovsendring ikke vil ha noen betydning er merkelig. Et betimelig spørsmål her, er hvorfor stortingsrepresentanter fremmer forslag til endringer av Grunnloven som ikke vil ha noen betydning. Denne påstanden står derfor ikke til troende. Ved å fremme et forslag til grunnlovsendring som de selv hevder er betydningsløs, viser de liten respekt for Grunnloven vår.
Forslagsstillerne hevder at Høyesterett har slått fast at samene er et urfolk. Dette er en uriktig påstand. På folkemunne vil slikt bli kalt for en bløff.
I innledning til begrunnelsen for forslaget skriver forslagsstillerne dette: «Forslagsstillerne viser til at da Norge 20. juni 1990 ratifiserte ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, var det forutsatt at konvensjonen skulle gjelde for samene i Norge.»
Om grunnlovsforslaget blir vedtatt, vil denne formuleringen bli brukt for alt det den er verdt, blant annet for å fremme stadig nye samepolitiske tiltak ved å vise til at ILO-konvensjon nr. 169 blitt innlemmet i den norske Grunnloven.
Jeg minner om at da ILO-konvensjon nr.169 ble ratifisert, ble de daværende stortingsrepresentantene fortalt at en ratifikasjon ikke ville ha noen internrettslig betydning og ikke ville innebære særrettigheter for samene. I dag vet vi noe annet. Denne opplysningen er det blitt sett fullstendig bort fra. Lover og lovendringer som innebærer særrettigheter til samene, er blitt innført nettopp med den begrunnelsen at Norge har ratifisert ILO- konvensjon nr.169. Nå er vi til og med kommet dit hen at ratifiseringen brukes som et argument for å skrive inn i Grunnloven at samene er et urfolk!
Grunnlovsendringer er særdeles viktig for framtiden til befolkningen i Norge. Grunnloven gir rammeverket for hvordan landet skal styres. Derfor hører grunnlovsforslag naturlig hjemme også i nominasjonsprosessene. Det er de kommende stortingsrepresentantene som avgjør om grunnlovsforslag blir vedtatt eller forkastet.
EDL oppfordring er derfor at det under nominasjonsprosessene i partiene, avklares med de potensielle kandidatene, særlig de mulige toppkandidatene, om de vil stemme for dette grunnlovsforslaget eller ikke, før partiene vedtar sine lister til Stortingsvalget.
Av Jarl Hellesvik
Leder i Etnisk og Demokratisk Likeverd (edl.no)