Ordfører Ørjan Jensens ukentlige oppdatering på hva som skjer og gjøres i kommunen. Denne er fra 11. august.
Tanker om befolkningsutvikling, og hvordan få til endring
De fleste distriktskommuner har i veldig lang tid vært inne i en bekymringsfull trend med nedgang i folketallet og negativ demografisk utvikling. Dette gjelder også for Vardøs del.
Hva kan årsaken være til at folketallet synker? Hva kan vi gjøre noe med?
For å vite hva vi skal gjøre for å snu utviklingen, så er det avgjørende å kjenne årsakene til at folketallet synker, og deretter ta tak i de årsakene som vi har mulighet til å påvirke.
Vardø kommune har et godt tjenestetilbud og har de senere årene steget på Kommunebarometeret som utarbeides av KS. Vardø kommune har også lave kommunale skatter og avgifter, barnehageprisene er lave, og kostnaden ved å bo i Vardø er blant de laveste i landet.
Det må antas å være andre og flere årsaker til den negative utviklingen for Vardøs del.
Overordnede årsaker er samfunnstrender, statlig sentraliseringspolitikk, fiskeripolitikk, lønnsnivå sentralt, eiendomspriser mv.
Lokale årsaker er fødselsunderskudd, flere døde enn fødte, færre arbeidsplasser i offentlig sektor og negativ utvikling i næringslivet lokalt. Andre lokale årsaker kan være kultur og holdninger i samfunnet, trivsels- og fritidstilbud lokalt, mv.
Hvilke faktorer kan vi gjøre noe med?
Først er det viktig å erkjenne at det ikke finnes raske og kortsiktige løsninger, men at resultater kun kan oppnås gjennom et langsiktig og målrettet arbeid over mange år.
Det vil ta tid å snu utviklingen. Løsningene for å snu utviklingen må komme både ved å skape flere arbeidsplasser, man må skape økt trivsel og bolyst i kommunen, og vi må arbeide for å endre holdninger og kultur.
Vi har tatt tak i mange av de faktorene som vi lokalt kan påvirke, og det er vedtatt og iverksatt en lang rekke tiltak med tanke på:
Offentlige arbeidsplasser. Vi har utarbeidet og lagt frem flere forslag om tiltak og prosjekter rettet mot opprettholdelse av offentlige arbeidsplasser, samt en rekke forslag til utvidelser av eksisterende virksomhet og forslag til nyetableringer. Vi har håp om å lykkes med noen av våre forslag.
Lokalt næringsliv. Vi har iverksatt en rekke tiltak og prosjekt for å bedre rammebetingelser og infrastruktur for næringslivet. Vi arbeider også aktivt med flere aktører for å få til nyetableringer og utvikling i eksisterende bedrifter. Vardø skal være en JA-kommune med rask og positiv behandling av henvendelser fra næringslivet. Iverksatte tiltak vil skape utvikling i næringslivet på litt sikt.
Trivsel. Det er vedtatt og iverksatt en rekke nye trivselstiltak lokalt. Det er også vedtatt vedlikehold og renovering av de fleste kommunale bygg og anlegg. Private byggeiere skal følges opp mtp vedlikehold og rydding av bygg og tomter.
Hvem lykkes?
Noen kommuner lykkes bedre enn andre. Forskning og undersøkelser beskriver ulike typer distriktskommuner i 3 kategorier: «i bakevja», «på rett vei» og «frampå».
Kommunene «i bakevja» er kjennetegnet av at kontakten med næringslivet er nesten fraværende fra kommunens side.
Det som ofte kjennetegner kommuner som lykkes er
• Kommuner med lite Jantelov.
• God kontakt mellom kommune og næringsliv.
• At man har en offensiv og optimistisk kultur.
• At man makter å mobilisere næringsliv og innbyggere.
• Kort vei mellom ideer og beslutninger, og disse korte avstandene utnyttes.
• Viktigheten av enkeltpersoners initiativ og gjennomføringskraft.
Dette er egentlig veldig gode nyheter, fordi det viser at vi alle kan være med på å bidra til at vi lykkes. Oppskriften er relativt enkel:
Vi må unne hverandre å lykkes. Vi må være optimistiske og offensive. Finne løsninger. Mobilisere næringslivet og oss selv bedre. Ta beslutninger kjapt. Gjennomfør!
La oss gjøre jobben sammen
Arbeidet med å skape optimisme, næringsutvikling, arbeidsplasser, trivsel, bolyst og BLILYST må være et løpende og alltid pågående og høyt prioritert arbeide.
Men ansvaret for å få til dette ligger ikke bare på kommune og politikere. Dette ansvaret påligger alle som bor og lever i en liten kommune. Jobben må vi gjøre sammen. Kun da kan vi lykkes.