Et gammelt tips i politikken er at om argumentet synes svakt, så hev stemmen. Geir Adelsten Iversen finner det tjenlig å karakterisere mitt, etter eget syn saklige innlegg om virkningene av EU-s tollregime, som tull. Han peker også på den negative utviklingen i rekruttering til fiskeryrket de siste tretti årene, og er en tur innom besvergelsen om at det er et resultat av «høyrekreftenes» la skure politikk (laizzes-faire) . Han nevner ikke at Senterpartiet har sittet i regjering i ca 10 av de siste 30 år, og at rekrutteringen har tatt seg opp de siste årene. Professor Torbjørn Trondsen forklarer også at tollregimet ikke utgjør et problem for norske foredlede fiskevarer, men at det er mangel på statlig styring i de norske fiskeriene.
Det er mulig verden ser slik ut fra Stortinget og Universitet. I så fall etterlates det da noen ubehagelige spørsmål: Hvis det i praksis er slik at videreforedligsindustrien har like konkurransevilkår i EU og Norge, hvorfor er det da slik at det er bygd opp tusenvis av arbeidsplasser basert på norske råvarer av fisk og skalldyr i EU? Har vi så dårlig konkurransekraft i Norge at vi selv med lik markedsadgang ikke er konkurransedyktig? Realiteten er jo at en stor del av det som landes av kystflåten i kystsamfunnene går ferskt, dvs ubearbeidet til ferskvaremarkedet i EU. Jeg har mine tvil om at en økning i landinger av ferskfisk vil føre til økt bearbeiding, men det følger jo aktivitet og verdiskapning også med pakking og eksport av ferskfisk.
Jeg er ikke uenig i at det er mange sider ved forvaltningen av den fellesressursen som fisk er som synes ute av kontroll og kan bli bedre. Men jeg tror det er langt mer kompliserte årsaker, utfordringer og løsninger enn bare å skylde på dagens regjering og høyrekreftene.
Ole Klaudiussen
Vardø Høyre