Fredag 5. juni var jeg sammen med min datter, Marion Bye, i Vadsø for diverse besøk til Fagmøbler o.a. gjøremål. Jeg for min del nyttet anledningen til å gjøre et besøk hos Libris, for å bestille tre bøker som var gått ut av butikklageret for flere år siden. Damen bak disken fortalte meg at bøkene måtte bestilles, og at ventetiden ville nok bli en uke eller kanskje ti dager. En av bøkene skulle jeg sende til min bror i Kongsvinger som skulle feire bursdag 13. juli, og en hurtig hoderegning fortalte at det var tid nok selv i disse koronatidene. Handelen var avgjort der og da, og butikken ville varsle meg når pakken var kommet fram til Vadsø.
Så gikk det to uker uten at jeg hørte noe fra Libris, og jeg begynte å bli litt redd for denne bursdagen. Etter tre uker ble jeg varslet, og mandag 29. juni dro jeg og døtrene mine til Vadsø igjen. Boka til min bror ble pakket veldig pent inn, Marion kjøpte samtidig en annen bok for seg, og vi dro tilbake til Vardø igjen. Jeg skrev en hyggelig melding til min bror, fant en passende eske, og leverte pakka til posten i Vardø 7. juli. Jeg var veldig spent på om denne gaven kunne nå fram til 87-års dagen. Det hadde kanskje gått med Vesterålen og NSB fra Trondheim på 50-tallet, men nå skriver vi 2020!
Dette var spennende, og etter noen dager søkte Vivian etter pakka. Den befant seg da i Tana. Og der lå den visst veldig godt, men så 21. juli hadde den flyttet seg til Bjerkvik ved Narvik, og bursdagen var for lengst unnagjort. 23. juli var pakka i Oslo, og jeg regnet med at de 10 milene til Kongsvinger kunne i hvert fall ikke ta all verdens tid. Jeg tok feil igjen, for onsdag 24. juli befant pakka seg faktisk i Hamar! Vi lurte på nå den videre ferden, om den skulle fortsette nordover i Gudbrandsdalen, eller kanskje til Vestlandet. Feil igjen, for 27. juli var den tilbake i Oslo, og faktisk dagen etter var den kommet til Kongsvinger. Da var det på tide å ringe til min bror og fortelle hvor han kunne hente pakka. Koden fikk han oppgitt, TY23, på Extra Coop.
Her kunne jo historien fått en slags noenlunde lykkelig slutt, men den gang ei, fordi da Ivar møtte opp på post i butikk, fikk han vite dette: Vi kan dessverre ikke levere pakka til deg her og nå. Du må vente til du får skriftlig beskjed fra oss. Det heter seg at frem og tilbake er like langt, men passer ikke i dette sørgelige tilfelle. Fredag 31. juli kunne Ivar med verdipapiret i sin hånd gå tilbake til Extra og få med seg pakken hjem.
Dersom noen tror at alt dette tullet skyldes at vi har benyttet billigste transportmåte, stemmer nok ikke det, for prisen på denne vesle bokforsendelsen fra Vardø til Kongsvinger kostet oss den nette sum av kr. 185.
Vennlig hilsen
Leif K. Bye