Tamilene savner tiden i Vardø

Da jeg og Vivian fikk øye på en gjeng tamiler utenfor Knut Bye Kolonial lørdag 4. juli, trodde jeg faktisk at en ny filetvirksomhet var i startgropa. Men da flere av de ropte navnet mitt, forsto jeg at dette nok handlet om turister, eller fiskefagarbeidere fra en tid Wøhni var i full drift.

Da vi parkerte syklene, kom samtlige bort til oss og i farten var det ingen som tenkte to meter avstand eller korona pandemi. I øyeblikket var dette som i de gode gamle dagene. Ja faktisk, for de kunne fortelle at det var hele 19 år siden de hadde reist fra øya vår. Det haglet med spørsmål mot meg: «Leif, kjenner du meg igjen? Husker du navnet mitt?» Dessverre husket jeg ikke et eneste navn i farta. Dette kom for brått på. Spurte så i stedet hvorfor de var i Vardø, og fikk til svar at de hadde planlagt denne turen lenge, og nå var de blitt enige om å slå til i år.

Jeg var nok den elendigste knivsliperen som Roger Kofoed noen gang hadde ansatt i fiskeindustrien, men heldigvis fikk jeg aldri noen klage; verken fra tamil-guttene eller damene … Jo, så kom jeg på navn … Vadenja og Tiba, og så var det Rassja og de tre Rajaene, og selvfølgelig store Stri som var en av gullguttene. Så ville de ta bilder sammen med meg og tamilene, og Vivian fikk tatt et bilde med sitt kamera før vi skiltes.

Tenk at vi skulle få oppleve litt av de gode gamle dagene igjen, for tro det eller ei det har gått hele 19 år … UTROLIG!

PS: Jeg husker at tamilene syntes det var så artig at jeg hadde vært på Sri Lanka før noen av dem var blitt født. Men den gang hette øya Ceylon.

Leif K. Bye