Det sies at alle som ikke lærer av historien er dømt til å gjenta feil.
På slutten av 70-tallet og det meste av 80-tallet førte kombinasjonen av overfiske på torsk, sild og lodde, og lave temperaturer i Barensthavet til næringsvandring for grønlandssel.
Det førte til katastrofale tilstander i næringsgrunnlaget for folket langs finnmarkskysten, spesielt i Øst-Finnmark hvor ansamlingene av sel var størst og varte lengst. Resultatet var at det tradisjonelle fjordfisket nærmest opphørte, og mange måtte finne annen levevei.
I forsøk på å redde torskestammen ble det som kjent 1989-1990 innført fartøykvoter, hvor fangst de tre siste år dannet grunnlag for rett til kvote. Etter mange år med selinvasjon kom fjord- og kystfiskerne i Øst-Finnmark ut som de desiderte taperne.
De siste 10 årene har vi sett at mange igjen har funnet levevei i kombinasjon med fiske og andre aktiviteter det er behov for og som naturlig hører hjemme i kombinasjonssamfunn, enten det er som jordbruker eller bussjåfør. En viktig faktor i denne positive utviklingen har vært det kommersielle kongekrabbefisket.
Det er derfor skuffende å se at man igjen, gjennom fravikelse av kravet om bosted i Øst-Finnmark (kvoteområdet), slipper til mange nye båter og på nytt truer det skjøre næringsgrunnlaget bosettingen i store deler av Øst-Finnmark er tuftet på.
Som høyrevelger gjennom flere 10-år er det ekstra skuffende å se at mitt eget parti, kjennetegnet av å analysere og vurdere konsekvenser før forslag settes ut i livet, er så lite lydhør for de tunge og saklige argumenter som har kommet fra både fisker- og politiske organer mot denne endringen. Disse representerer områdene det angår og de det gjelder. Årsmøtet i TF Høyre gikk inn for deltakelse i kvotefiske av båter fra Vest-Finnmark, men under den klare forutsetning at kvoteområdet ble utvidet til også å omfatte Vest-Finnmark.
Otto von Bismarck sa de kjente ordene om at «den som vet hvordan pølser og politikk blir til, får mangesøvnløse netter». I dag er det strenge regler for hvordan pølser skal lages. Politikk derimot synes dessverre fortsatt i stor grad å være preget av mangel på evne til å lære av historien. Det kan ta søvnen fra mange som har satset på å livnære seg av ressurser som finnes utenfor stuedøra, men hvor næringsgrunnlaget plutselig er truet på grunn av lite gjennomtenkte og populistiske politiske vedtak.
Ole Klaudiussen
Vardø Høyre