20. september i 1956 var filmen «Rock around the Clock» blitt vist på Sentrum Kino i Oslo, og rett etter kunne dampradioens nyhetsavdeling fortelle om et både uventet og voldsomt ungdomsopprør i området rundt kinoen. Det var helst representanter av det «sterke kjønn» som hadde utmerket seg med skrik og skrål, vindusknusing og ramponering av biler og veiskilter. Minst én bil var blitt veltet, og lå med hjulene i været! Noen dager senere kom avisene VG og Dagbladet til øya vår, og kunne bekrefte med saftige bilder all galskapen for de som fremdeles tvilte på at en stakkars film kunne forårsake så meget blind vold. Ja, for det var nemlig William «Bill» Halley og cometene hans, samt hele resten av filmen som selvfølgelig fikk skylda for hele kvelds og nattesirkuset.
Disse helt ukontrollerte opptøyene kan vi nettopp i dag nesten sammenligne med alt som for tiden løper løpsk flere steder i USA, og nå forårsaket av ungdom av begge kjønn. Man mener at dette er lovlig bråk, og stoler på at man har både retten og sympatien i ryggen. De fleste er helt sikkert både arbeidsløse og frustrerte, men å la temperamentet gå ut over helt uskyldige tredjeparter kan vel aldri forsvares? Det synes i hvert fall ut som få har fått høre historiene om for eks. Rosa Parks og dr. Martin Luther King.
Men, så tilbake til Vardø denne vinteren 1956/57, for minst så lang tid brukte nemlig filmrullene på å nå frem til den flotte kinoen vår i Østervågen. Vi, og særlig da ungdommen her, hadde ventet og ventet, for vi var så nysgjerrige på å få vite hva det egentlig var med denne filmen som hadde skapt slike ville tilstander i de fleste vesteuropeiske storbyene.
Våren 1957 åpnet endelig Rikard Bjørklund døra, og alle som hadde to kroner til overs kunne slippe inn. Og jeg kan love at alle blei skuffet! Ingen av oss kom i «stemning», og ingen følte lysten verken til å bråke eller gjøre hærverk. Lastebilene, «Øa» og den «rullende pissoar» fikk stå trygt for oss, akkurat der de sto. Annet hadde vi vel heller ikke egentlig ventet … Kanskje hadde vi tatt lærdom fra alle minnesmerkene fra krigsårene, og dette burde være mer enn nok?
Men hvorfor måtte filmen føre til ungdomsopprør så mange andre steder? Akkurat det fikk vi ingen svar på. I dag vet vi at svaret … eller svarene … de kan bli mangfoldig, og slettes ikke lette å beskrive. La meg så avslutte med å presisere at hendelsene i fredelige kong Haakons egen hovedstad i det Herrens år 1956, selvfølgelig bare var en micro-micro andel av det som innbyggerne i USA dessverre må oppleve i dag. Likevel så var det absolutt «forferdelige greier» … den gang … ikke sant?
Leif Bye