Vardøhus museumsforening og Varanger museum har over flere år hatt et problematisk samarbeidsklima. Gjennom jevnlige utspill fra museumsforeningen de siste år tar vi det for gitt at Vardøs befolkning er kjent med dette.
Av:
Kurt Wikan, styreleder for Varanger museum
Synnøve F. Eikevik, konservator/konstituert avdelingsleder for avd. Vardø museum
Inger Lene Nyttingnes, arkivar/prosjektleder for Varangerarkiver
Avdeling Vardø museum har i denne situasjonen ikke ønsket å bidra til å eskalere konflikten, men nå er imidlertid situasjonen av en slik karakter at vi ser oss nødt til å rope varsko. Vi ønsker å stille spørsmålet: støtter medlemmene i Vardøhus museumsforening ledelsens avgjørelser knyttet til vår felles historiske arv?
Varanger museum har i 2017-2019 mottatt 1, 1 millioner kroner fra Arkivverket og kr. 300 000 fra Sparebanken 1 for å arbeide med arkivsamlingene. I tillegg har museet lagt inn en betydelig egenandel i prosjektet. De største ressursene er brukt på materialet i Vardø fordi arkivene ved denne avdelingen er de mest sårbare. Vardøhus museumsforening ønsker nå å hente ut betydelige mengder arkivmateriale, blant annet arkivet etter Brodtkorb handel, for å oppbevare materialet i foreningens lokaler på Lushaugen. Bakgrunnen er at Varanger museum ønsket å nominere Brodtkorbarkivet til UNESCO’s Memory of The World sin liste over Norges dokumentarv. Foreningen krevde at museet skulle gjøre dette i deres navn og ikke i Varanger museum, som faglig ansvarlig forvaltningsinstitusjon, sitt.
Et av komiteens utvalgskriterier er de internasjonale kriteriene beskrevet i General Guidelines to Safeguard Documentary Heritage. Disse beskriver svært strenge krav for oppbevaring, konservering og forvaltning. Vardøhus museumsforening har ikke forutsetningene som skal til for å verne dette unike materialet som utgjør en svært viktig del av Vardøs kulturarv. Dersom Vardøhus museumsforening skal stå som søker kan Varanger museum ikke garantere for at de nevnte kravene blir overholdt. Varanger museum IKS er eid av de respektive kommunene og representerer med dette folket i Varanger. Vårt utgangspunkt er at Vardøs historiske arv eies av hele Vardøs befolkning.
Det viktigste arbeidet museet gjør er det arbeidet publikum ikke ser. Vårt samfunnsoppdrag er å sørge for at de historiske samlingene i form av bygg, fartøy, gjenstander, arkiv og fotografier blir sikret, bevart og vedlikeholdt slik at både vår og de kommende generasjoner skal kunne ha tilgang til, og forstå utviklingen i Vardøs historie. Uten samlingene vil ikke historien kunne formidles på de samme premissene. Å gjennomføre dette krever fagkyndig personale, tilfredsstillende oppbevaringsforhold, utstyr, og økonomiske rammer som sikrer en trygg og adekvat forvaltning av samlingene. Museumsforeningen besitter ikke disse ressursene. Likevel har de nå startet, eller rettere sagt: fortsatt prosessen, med å hente ut materiale for å oppbevare disse under svært ugunstige forhold på Lushaugen. Beslutningen vil drastisk forkorte materialets levetid og tilgjengelighet. Er denne politikken forankret hos museumsforeningens øvrige medlemmer?
I 2011 måtte Vardø museum flytte sitt personale og deretter i 2013/2014 ble samlingene tatt ut av Lushaugen og inn i «Gammelskolen». Årsaken var at flere ansatte ble syke av å oppholde seg i lokalene på grunn av muggskader i bygningen. Museet fikk engasjert selskapet Rambøll til å foreta undersøkelser og det ble konstatert at tilnærmet hele bygget var sterkt rammet. I tillegg til at personale ble syke var også samlingene sterkt skadet av mugg, skader som museets personale fram til den dag i dag har arbeidet med å rette opp. Arbeidet er svært ressurskrevende både knyttet til tid, fagkunnskap og vern mot skader og spredning. Mugg er også svært skadelig for mennesker og bruk av riktig verneutstyr kreves. Blant annet kan eksponering for mugg føre til luftveissykdommer med spredning til hjerte og nyrer.
Museumsforeningens ledelse vil neppe bli nødt til å stå til rette for resultatet av en slik tilbakeføring, for materialet vil ikke nødvendigvis gå til grunne i deres levetid. Men ønsker vi ikke at historien vår skal bevares og være kjent for de kommende generasjoner? Våre barn og barnebarn? Det vi gjør i dag er bestemmende for materialet sin tilstand i fremtiden og blir gjennomført i en kontinuerlig prosess av riktig vedlikehold og ikke minst: riktig og forsvarlig bruk som tar nødvendige hensyn til materialet.
I siste instans handler dette om demokratiske prinsipper. Vardøs befolkning har ingen oversikt over hvilket materiale museumsforeningen besitter på Lushaugen og i hvilken tilstand dette er i. Man har ikke tilgang til lister eller søkbare databaser hvor Vardøhus museumsforenings samlinger er tilgjengelige. Vårt standpunkt er at Vardøs historiske arv uansett forvaltes på vegne av hele befolkningen, uavhengig av formelt eierskap.
Det er vårt felles ansvar å ivareta denne arven til det beste for alle i Vardø, og alle i de kommende generasjoner. Vardø museum har ingen eierinteresser i samlingene og har heller ingen planer om å jobbe for å oppnå et eierskap. Eierskapet ligger hos Vardøs befolkning.