I og med at det nylig var 75 år siden slutten av 2.verdenskrig, fikk jeg lyst å dele forfatter John Gustavsens petit i avisen Klassekampen 16.05.2015 med Østhavets lesere.
Sovjetunionen spilte en avgjørende rolle for at Nazi-Tyskland ble knust og at Norge ble fri. 25 millioner mennesker i Sovjet måtte bøte med livet under Den store fedrelandskrigen (i flg. Wikipedia 16 % av befolkningen. I flg. samme kilde var de norske tap under 2. verdenskrig 0,32 % av befolkningen – min utheving). Den norske regjering var fraværende i Moskva 9. mai (2015 ved 70-årsjubileet for frigjøringen – min utheving) da den burde ha takket vår nabo.
For nazistyrkene ble det avgjørende å erobre Murmansk, sentralhavn for både marine og konvoitransport. Wehrmacht ble stoppet i Litsadalen, ikke langt fra norskegrensa. Krigen hadde tært stygt på den røde arme, og etterhvert ble også nordlige urfolk kalt inn til tjeneste. Den som nektet, risikerte å bli skutt på stedet.
Den samiske reindriftsutøveren Jakov Okatov forteller i et intervju om innkallingen da samene fra Lovozero-distriktet på Kola fikk ordre om å innfinne seg med reinsdyr og slede; ikke med skje og krus. Ingen forsøkte å stikke unna. I militærforlegning i Murmansk måtte samene skifte om til uniformer som slett ikke passet alle og så måtte de marsjere. «Denne marsjeringen fikk vi ikke til», forteller Okatov; som samer i nordiske styrker fortalte sine offiserer: «Vi samer går ikke i takt». Å få samene til å marsjere på Kola var nytteløst. Da offiserene så hvordan de behersket reinkjøringens kunst, lot de være å brøle ut ordrer som de nye soldatene heller ikke forstod.
I motsetning til hester, kunne reinsdyra ta seg frem i dyp snø. Transporten fram til fronten i Litsadalen ville bli avgjørende. Reinen var ikke redd skudd og eksplosjoner. Den fikk betydning både som mat og transportør. Nenetsene brukte ofte tre trekkrein; kraftige dyr som kunne transportere betydelige mengder gods.
I «Dødens dal», Litsadalen, måtte også reindriftens folk bøte med livet. Tyskerne forstod betydningen av reinsdyra, og flokker ble bombet. Under kampene i snøstorm fikk urfolkene en spesiell oppgave. For å slå ut fienden, gjaldt det å liste seg frem, uten å løsne skudd. En av samene forteller at «med et lassokast kunne man fange noen og trekke ham bortover.» «Lassosoldatene» ble en ny variant innen krigens teknologi. De som overlevde krigen, ble glemt.
I «Frigjøringen av Øst-Finnmark 1944-1945» Arkhangelsk Pomor 2005 av A.A. Gorter, W.T. Gorter og M. Suprun kan du lese mer om samers og andre urfolks innsats under en forferdelig krig.
Rita Lill Martinsen,
Oppvokst i Vardø