8. mai 1945. Et lite brevminne

Min far, som var overlege på Vardø Sykehus, skrev brev til sin mor på Hamar under hele krigen, og 10. mai 1945 skrev han et langt og meget informativt brev hvor han fortalte detaljert om høsten 1944 og opplevelsene i Syltefjord og på sykehuset der da tyskerne trakk seg tilbake fra Finnmark. Han åpner slik:

«Vi vet ikke hvordan det er med dere, om dere er i live. Det er jo så uendelig lenge siden vi hørte noe om dere. Det var visst i september i fjor vi fikk det siste brevet sydfra.»

Han forteller så om tilbakeflyttinga av sykehuset fra Syltefjord til Vardø i januar/februar 1945 og starten der igjen på gamle Lærebruket som fortsatt stod. Han forteller om at de den siste tida har fått muligheter til å høre radio igjen, og skriver så om 8. mai:

«Først vil vi gratulere med freden og friheten. Det er jo som en ufattelig glede at det gikk som det gikk. Den dagen da meldingen om kapitulasjonen kom var jeg så opptatt på sykehuset at jeg ikke kunne tenke på radioen dessverre. Men plutselig hørte jeg Eiriks stemme (4-5 år gml.) utenfor kontorvinduet mitt. Han hørtes så eksaltert ut at jeg gikk bort og åpnet vinduet. «Pappa, krigen er slutt», sa han så gledestrålende at det nesten hørtes ut som han forstod rekkevidden av det. Så så jeg flaggene gikk til topps på husene bortover i byen. Dere spør kanskje: Flagg og hus i byen? Ja, det finnes virkelig både hus og flagg her i byen fremdeles. Jeg ble også meget forbauset over at det var så mange flagg igjen her». 

Så går han over til å fortelle i detaljer om alt som hadde skjedd siden familien sist hadde hatt brevkontakt tidlig høst 1944.

Randi Sørsdal

Illustrasjonsfoto: Johan Oskar Andreas Grasmo, Digitalmuseum.no