Det var mye spennende å lese i siste Østhavet 23. april. Men det spørs om en skal driste seg til å kommentere, først og fremst Globus III på Vårberget.
Når en er en gammel utflyttet Vardøværing som hadde sin barndom og ungdom i Vardø i 40-50 årene, så vil vel mange synes at en blander seg inn. Men med besteforeldre og foreldre som var innfødte Vardøværinger, unntatt farfar som kom fra Nesna, så synes jeg at noe rett har jeg til å mene.
For å kommentere artikkelen i avisa så synes jeg at Vardø kommunes befolkning bærer en stor byrde på vegne av nasjonen. Det at byen blir et bombemål hvis en situasjon skulle oppstå, kan jo skremme noen og enhver. Hvordan tilfluktsrom kan gi noen sikkerhet er vanskelig å forstå. En blir vel ikke varslet i god tid slik at en kan komme til et eventuelt tilfluktsrom?
Jeg tenker også på at Forsvaret disponerer verdifulle arealer i kommunen. I min tid der var Vårberget et yndet tur- og lekeområde. En kan jo forestille seg at byer som Oslo, Bergen, Trondheim ikke ville tillatt at store friluftsområder ble okkupert av forsvaret. Kanskje arbeidsplasser ville bli skapt og folk ville bli i byen hvis disse svære anleggene ikke var der.
Det bringer meg inn på neste sak, nemlig fiskeripolitikken. Jeg prøver å følge med i det som skjer der, og heier av hele mitt hjerte på «Kystopprøret». Det er rått det som har skjedd, og det er nesten utrolig hvis ikke protestene mot måten ting har utviklet seg fører frem til en rettferdig fordeling av fisken, slik at mange arbeidsplasser blir skapt langs kysten i nord.
En får leve i håpet.
Laila Paulsen Haugen