Å være utkant i ytterste utkant, har skapt mange store utfordringer for innbyggerne. Jeg har en del tanker om det som har skjedd i tiden etter at Hitlers okkupanter har forlatt denne holmen. I første omgang var det positiv interesse blant befolkningen om å flytte byen, helt eller delvis, over på fastlandet. De sentrale makter (i Oslo-gryta) klarte å forhindre det. Så kom den såkalte «Gunnariplanen» på agendaen. Den gjaldt fylling med broforbindelse over Bussesund med utsikter til gode havneforhold m.v. Dette vakte enorm interesse og folket samlet seg i demonstrasjonstog for saken. Fremdeles lunken interesse i sentrale strøk. Mens dette pågikk, forsvant ingeniør Gunnari ( på mystisk vis ) og planene ble lagt i en skuff med visse folks ønske om at alt burde glemmes.
Så gikk tiden og det kom opp planer om tunnel. Dermed var man i gang med en lang ørkenvandring. For å gjøre historien kort, vil jeg bare nevne et navn: ordfører Hjalmar Halvorsen. Hans innsats, og lobbyvirksomhet, førte til at planene ble realisert. Det han gjorde var helt unikt, men ble visstnok ikke særlig verdsatt. Antakelig derfor dro han fra byen som en skuffet mann. Det hjelper ikke at man senere reiste en minnestøtte.
I etterkant kan man jo mene at Gunnariplanen ville vært den beste løsning, både når det gjelder omkostninger og muligheter for havneanlegg. Dessuten diskriminerer tunnelen syklister og fotgjengere. Tenker også i disse tunnel- og brutider på at det ikke skulle være umulig å få til både tunnel og bru. Tiden som følger, med mye arbeidsledighet, kan jo nyttes til nødsarbeid, slik den gamle muren over Valen ble anlagt. Det er bare mot og innvesteringslyst som mangler. Men den stund all makt og kapital sitter i sør, er det vel en umulig tanke.
I en periode, tror det var i 70årene oppsto en fiskerikrise. Innvasjon av sel på fiskefeltene førte til «svart hav». I samme periode ble de fleste fiskemottak lagt ned. Hele Vestervågen ble omtrent lagt død. Blir det orden på fiskekvotene igjen, er det ikke usannsynlig at det blir skapt nytt liv i byen igjen.
I tillegg har jeg en drøm om jernbaneforbindelse fra Kirkenes gjennom Finland og sørover. Olje-eventyret tror jeg ikke Øst-Finnmark får være med på.
Unnskyld, men dette var bare løse tanker hos en eldgammel vardøværing som dessverre ikke kan gjøre mer enn å gi «grasrot andelen» til Vardø Svømmeklubb. Ellers mener jeg tiden er moden for litt debatt. Det er så stille i «Østhavet».
Tore S. Paulsen