Det har vært mye avisskriverier i den seneste tid om å få RS-stasjon i
Vardø tilbake med permanent skøyte.
Vardø Fiskarlag og flere privatpersoner har tatt initiativ, blant annet med underskriftskampanje, til at det skal bli en fast Redningsskøyte i Vardø. Fiskarlaget inviterte skipsføreren og mannskapet på RS110, Reidar von Koss (til daglig stasjonert i Båtsfjord), til Vardø i et møte med ledelsen i Vardø Fiskarlag; for å innhente fakta, og avklare litt i sakens anledning.
Rent historisk var Vardø også aktuell da skøyta RS111, Peter Henry von Koss, ble stasjonert i Mehamn, men ble av ulike grunner ikke valgt. Vi i Vardø har ikke alltid klart å samle oss bak et krav om å ha fast redningsskøyte stasjonert, fasilitetene har ikke vært på plass.
-Dette står et samlet Vardø nå klar for å snu, og det søker vi støtte til fra hele Øst-Finnmark!
Vardø Fiskeservice på Svartnes disponerer en flåte på 6-7 havgående fartøyer, som verste høst og vinter fisker rundt 100 nautiske mil fra land. Da «Fay» forliste, hadde de fisket ca.500 tonn på 90 dager, altså over 5500kg per dag. Slike råstoffmengder er motoren i et kystsamfunn, og skaper store ringvirkninger for økonomien og utviklingen lokalt -det er viktig! Viktigst av alt er likevel at fiskerne må ha trygghet for at redningsresurser kan settes inn om det trengs.
Operasjonsområdet for en redningsskøyte er 200 nautiske mil fra land, og det fisker i alle fall et hundretalls båter i en slik radius fra Vardø. Går Båtsfjordskøyta på et slikt oppdrag, ligger hele Øst-Finnmark -øst av Mehamn- «brakk», uten redningsskøyte i over to døgn(!). Dette gjelder også ved både planlagte og uplanlagte servicer og verkstedbesøk. RS110 i Båtsfjord er den eneste redningsskøyta i Norge som ikke har to «naboskøyter» til å dekke opp beredskapen; kun én, i vest. Er Mehamnskøyta ute, dekkes over 150 nautiske mil med kyst fra Båtsfjord. Dette er i praksis urealistisk, og nesten ikke beredskap i det hele tatt.
Nå må vi ikke begynne å ta fra hverandre. -Jeg har ikke tro på at om skøyta i Båtsfjord blir flyttet til Vardø, at det løser alle problemer. Her i Finnmark er beredskapen allerede smurt for tynt på skiva. Det vi trenger er at alle krefter står sammen, dersom Vardø Fiskarlagets krav om en skøyte til Vardø skal bli hørt. Både Vadsø-, Båtsfjord- og Berlevåg Fiskarlag må stå sammen med Vardø i denne sak, og vi trenger at lokalpolitikerne i hele kyst-Finnmark støtter oss. Finnmarkskysten har en ressurs for lite, og dette er i vår alles interesse.
Fylkesmannen i Troms og Finnmark må inviteres med til Regjeringskontorene for å få den tilleggsbevilgning som trengs, på ca.15 millioner per år fra Justis- og Beredskapsdepartementet, for at prosjektet med å drifte en ny redningsskøyte skal kunne realiseres. Den skøyta vi trenger må i tillegg bygges, og det er ikke sikkert at den type båt som behøves for Øst-Finnmark finnes per i dag. Dette vil kreve ytterligere millioner på bordet for investering.
Redningsskøytene i Mehamn og Båtsfjord er begge bygd på midten av 90-tallet, og drar på årene. Skal Redningsselskapet klare å finne finansiering til å bytte ut disse med noe ordentlig, hjelper det nok at vi i Vardø setter standarden for hva som trengs i Barentshavet.
Jo flere som støtter forslaget, jo bedre er det. Det var et prisverdig tiltak av det nyetablerte Vardø Fiskarlag, som først reiste saken.
Litt fakta til slutt:
Kystverket og DNV utredet i 2014 at den totale skipstrafikken langs norskekysten forventes å øke 70-75% frem mot 2040. Med smeltende poler og farvann som åpner seg i nord, vil mye av denne veksten komme i våre lokalfarvann. For Troms og Finnmark ventes inntil 300%(!) vekst i transportmengde for olje-, gass- og kjemikalietankere mot 2040. I tillegg kommer alt av cruise- og passasjertrafikk.
Arnt Jensen