Én lege går så langt som å indirekte kalle utallige innbyggere for potensielle drapsmenn. En annen lege sier vi må slutte med de tullete tiltakene og vende tilbake til normale liv. Akkurat, ja. Det var jo hjelpsomt…
Den siste tiden har VG og NRK, med flere, kjørt kontinuerlige statistikker for antall smittede og døde. Så kan man spørre, er det virkelig noe poeng i dette? Tallene viser jo bare resultater fra de som blir testet, og det er jo nesten ingen i den store sammenhengen.
«Jeg vil ikke at min eller din mamma eller pappa skal dø om to uker. I så fall kan det være din skyld, som i kveld skal arrangere bursdag»
Andreas Aass-Engstrøm, en lege ved Medisinsk klinikk ved Sykehuset i Vestfold, gikk så langt som å indirekte kalle uforsiktige innbyggere for potensielle drapsmenn. I et innlegg som har spredt seg i flere medier, sier han «Om du velger å «bare ta en tur til Sverige» eller samle folk å drikke øl, er det nå ikke usannsynlig at du bidrar til at noen dør.» Og legger til at «Jeg vil ikke at min eller din mamma eller pappa skal dø om to uker. I så fall kan det være din skyld, som i kveld skal arrangere bursdag.»
Slike utsagn, fra en som skal være lege og kvalifisert fagperson, er direkte livsfarlige og helt utenfor enhver sunn fornuft. Leger burde vite at frykt og stress i seg selv kan være livsfarlig.
Samme dag skriver Carl-Fredrik Bassøe, som er lege, informatiker og filosof i Bergen, at «Stans alle de tullete tiltakene og vend tilbake til normalt samliv med virus, bakterier og sopp. De er stort sett våre venner.»
– Det eneste som skjer når man forsøke å minske spredning, er mange tiltak som ikke virker – bortsett fra at spredningen foregår litt langsommere og pandemien varer litt lenger, skriver Bassøe.
Han legger til at «Vi opplever for tiden en pandemi med koronavirus som er mindre farlig enn bilkjøring. Dette er en sykdom som minner om kyssesyke: Nesten alle er smittet, men blir ikke syke. De har det vi kaller subklinisk sykdom. Noen få blir syke – og av dem blir noen få av dem igjen alvorlig syke og dør. Dette er naturlig. Å leve, sies å være en dødelig sykdom. Vi behøver ikke å engste oss hysterisk over det.»
Dette er altså utsagt fra to forskjellige norske fagpersoner, publisert samme dag. Bassøes innlegg ble av en eller annen grunn fjernet fra nettsiden til Dagens Medisin sist mandag. Likevel, hvem skal vi tro på?
Flokkimmunitet i Sverige og Storbritannia
Mens Norge ser ut til å ønske en stor FFP3-maske over hver eneste innbygger, har britene og svenskene valgt noe annet.
Det svenske folkehelseinstituttet Folkhälsomyndigheten har altså valgt en strategi som innebærer at det svenske folket skal opparbeide seg flokkimmunitet mot viruset bak Covid-19.
– Jeg oppfatter at strategien fra Folkhälsomyndigheten er at vi skal oppnå flokkimmunitet, at så mange som mulig skal smittes og dermed bli immune, uten å bli alvorlig syke, sier den tidligere svenske statsepidemiologen Annika Linde.
Hun påpeker at man likevel må strekke smitten ut i tid for å avlaste helsevesenet. Ettersom en vaksine sannsynligvis ikke kommer før om et år, vil store deler av befolkningen uansett bli smittet.
– Om 60 prosent av alle svensker er smittet til høsten så vil vi få en veldig liten spredning, sammenlignet med de landene som stenger ned hele samfunnet sitt, sier Linde til nyhetsbyrået TT.
Såfremt man klarer å holde smitten unna gamle og syke, skal dette visstnok hjelpe på lengre sikt for den samme gruppen.
– Vi begynner nå å få en forståelse for at viruset ikke kommer til å slutte å spre seg før vi oppnår flokkimmunitet. Men det må skje rolig, sakte og kontrollert slik at helsevesenet klarer å håndtere det, sier Anders Tegnell, nåværende statsepidemiolog hos svenske Folkhälsomyndigheten.
Kort sagt, som man kan lese på Forskning.no, «Norge og Sverige kan nå bli laboratorier for et dristig eksperiment, nemlig to helt forskjellige måter å møte en pandemi».
Igjen, hvem skal vi tro på?
Storbritannia har hatt liknende holdninger til smitten, men har likevel gjort endringer i sine tiltak de aller siste dagene. Likevel er det fortsatt langt unna norske forhold.
Sveriges statsminister, Stefan Löfven, sa tirsdag at de nå vurdere de å stenge skoler og barnehager. – Håndteringen av viruset kan bli enda tøffere. Vi har satt inn en rekke tiltak og komme til å fortsette med dette, sier Löfven, ifølge Dagbladet. Likevel har Sverige, ved å vente, fått i gang sin plan om å la store deler av befolkningen bli smittet. Nå begynner de å bremse ytterligere, kanskje som en del av den opprinnelige planen.
Meningsløse tall
Både VG og NRK, og andre, har kjørt på med statistikker for antall smittede og døde og hvor i landet de befinner seg. Men der er det et problem – et stort problem. Bare et særdeles lite antall personer testes, og dermed blir tallene for kommuner, fylker og land fullstendig misvisende.
Å tro at dette er reelle tall, er som å tro på både julenissen, tannfeen og det som verre er. Derfor er det også en stor mulighet for at viruset allerede finnes i vårt «virusfrie» Vardø.
Ifølge Folkehelseinstituttet er det kun i følgende tilfeller man skal teste:
• Pasienter med akutt innsettende luftveisinfeksjon med behov for innleggelse.
• Innlagte pasienter i alle helseinstitusjoner med akutt luftveisinfeksjon.
• Ansatte i helsetjenesten med pasientnært arbeid med akutt innsettende luftveisinfeksjon.
• Person med akutt luftveisinfeksjon som har vært i nærkontakt med et bekreftet tilfelle av covid-19 der smitteoppsporing er indisert.
• Spesielt sårbare grupper bør vurderes for testing selv ved milde symptomer.
Årsaken til at det ikke testes, er kort sagt fordi «Det er viktig å prioritere prøvetaking av personer der testresultatet vil få konsekvenser. Testresultat hos personer som allerede er i karantene vil ikke få praktiske konsekvenser, og bør derfor ikke gjennomføres», ifølge Folkehelseinstituttet.
Jørn Klein, førsteamanuensis i smittevern og mikrobiologi ved Universitetet i Sørøst-Norge, kom med en kronikk om dødeligheten til koronaviruset i Dagens Medisin sist helg.
Dødeligheten eller «Case Fatality Rate» (CFR) er antallet på omkomne delt på antall bekreftede infeksjoner. Klein forteller at for vanlig sesonginfluensa så ligger dødeligheten på ca 0,1%. I dag hevdes flere steder at koronaviruset har en CFR på rundt 4%, altså en enorm forskjell.
– Det er viktig ikke å se på 4,2 prosent som en indikator på risikoen for å dø av covid-19, skriver Klein.
– Vi vet fra covid-19-utbruddet i Kina at alder har en betydelig innvirkning på CFR. Basert på en oppsummering av 44.672 tilfeller tidligere i utbruddet, døde ingen barn mellom 0–9 år av covid-19-infeksjon; og hos personer under 50 år er CFR mindre enn én prosent. Bare hos eldre individer øker CFR, skriver Klein.
I tillegg kommer en rekke andre faktorer som geografi, kvalitet på helsetjenester m.m.
– Vi må forstå at en CFR på 4,2 prosent ikke gjelder alle. Dette er avhengig av alder, helsestatus – og ikke minst hvor mye vi klarer å beskytte de mest utsatte gruppene, skriver Klein avslutningsvis.
Karantene med stor frihet
Man skal huske på at koronaviruset kan leve svært lenge i luften og i flere dager på overflater.
Har man karantene kan man likevel ta en tur på butikken eller gå seg en tur, så lenge man ikke er på steder der «større grupper personer oppholder seg». Hva «større» betyr, er ikke så godt å si.
Den nye forskriften, som trådte i kraft 15. mars, bestemmer at personer skal være i karantene hvis de har hatt nær kontakt (mindre enn to meters avstand i mer enn 15 minutter, eller direkte fysisk kontakt) med en som er bekreftet smittet av koronaviruset. Dette gjelder ikke helsepersonell som har benyttet forsvarlig beskyttelsesutstyr. I Forskrift om karantene § 2. Karanteneplikt, står det følgende:
En person i karantene skal oppholde seg i eget hjem eller på annet egnet oppholdssted. Personen kan bare oppholde seg utenfor hjemmet eller oppholdsstedet, såfremt nær kontakt med andre enn de personer som vedkommende bor sammen med, unngås. Personer i karantene kan ikke foreta følgende aktiviteter:
a) gå på jobb eller skole
b) lengre reiser innenlands eller reiser utenlands
c) ta offentlig transport
d) oppsøke steder hvor større grupper personer oppholder seg
e) oppsøke nær kontakt med andre personer enn de personer vedkommende bor sammen med.
Riksadvokaten varslet mandag at brudd på karantenereglene vil medføre bot på 20 000 kroner, subsidiært fengsel i 15 dager. Likevel er det, som man kan se, relativt stor frihet selv om man er i karantene.
Hva nå og hva skal man gjøre?
De lærde strides som vanlig. Noen velger A, andre B og noen tar hele ABCen for sikkerhets skyld, men ingen av dem vet hva som er best. Kanskje snur svenskene etter hvert og gjør som Norge og Danmark. Kanskje lykkes de med dagens modell og vi andre blir sittende og snufse lenge etter söta bror er immun og ferdig med epidemien.
Folk flest dør ikke av dette viruset. På den andre siden skal man jo gjøre så godt man kan for de som er mest sårbare. Hva som faktisk er best for dem, er likevel ikke så enkelt å finne fasiten på. Isolere 95% av befolkningen for å beskytte de siste 5%, eller sette alle kluter til for de mest sårbare og la viruset gå sin gang i resten av samfunnet? Ikke godt å si…
Det eneste man vet i dag, er at ting endrer seg fra time til time, og at hele samfunnet er i ferd med å rakne, med kostnader så store at ingen vet hva resultatet vil bli.