I landet vårt er det mange som har samisk som sitt førstespråk, og sitt foretrukne språk. Dette gjelder også når de møter helsetjenesten. For små barn som ennå ikke behersker norsk og for eldre kan det være en særlig utfordring.
Det er svært problematisk hvis ikke helsepersonellet kan kommunisere med sine pasienter. Både samisk språk- og kulturkompetanse er viktig hos helsepersonell for å yte gode tjenester til samiske pasienter i alle aldersgrupper. Kvaliteten på tjenestene skal være like god, uavhengig av om det er en samisk eller en norsk pasient som skal behandles.
Samer som bor i de samiske språkforvaltningsområdene har rett til å bli betjent på sitt språk i helse- og sosialinstitusjoner i sine kommuner, men det har ikke de som bor utenfor disse områdene. Samer bor over hele landet, og det er viktig at også de kan få gode og likeverdige tjenester, uansett hvor de bor.
Regjeringen har allerede satt i gang tiltak for å øke rekruttering av helsepersonell med samisk bakgrunn. Ved opptak til medisinstudiet ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø er det en egen kvote for samiske medisinstudenter, med formål å utdanne og rekruttere flere samiske leger. I statsbudsjettet for 2019 ble det bevilget midler til å opprette 25 deltidsstudieplasser ved sykepleierutdanning på samisk, som skal tilbys i samarbeid mellom Universitetet i Tromsø og Samisk høgskole i Kautokeino. Utdanningen vil ha det samme pensumet som norsk sykepleierutdanning, men undervisningen vil foregå på samisk. Oppstarten er dessverre utsatt til januar 2021, blant annet på grunn av at studiet må kvalitetssikres tilstrekkelig, ifølge Universitetet i Tromsø. Når studiet kommer i gang vil det sikre at vi får utdannet samisktalende sykepleiere som har forståelse for samisk kultur. Dette er avgjørende for likeverdige tjenester i hele landet.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie åpnet Sámi Klinihkka i Karasjok tirsdag denne uken. Klinikken er et tilbud først og fremst for den samiske befolkningen i Norge, Sverige og Finland, men også for den øvrige befolkningen i området. Ordningen med fritt behandlingsvalg gjør at alle som ønsker det i hele landet kan velge klinikken som behandlingssted. I sin åpningstale siterte helseministeren den nylig avgåtte administrerende direktøren i Helse Nord, Lars Vorland, som har uttalt følgende: «Fordi språk og ikke minst kulturelle forhold er forskjellig, er det fortsatt barrierer for mange i møte med helsetjenesten. Samene, som alle andre, skal møtes som individuelle mennesker med individuelle behov. Da må helsetjenesten og helsearbeiderne være forberedt på dette møtet. Vårt bidrag til å styrke urbefolkningen, er å gjøre det godt å være samisk også i møte med helsetjenesten.» Sámi Klinihkka er et viktig skritt for å gi samiske pasienter en god og likeverdig helsetjeneste.
Sámi Klinihkka er også det nye hovedsetet for Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS). SANKS ble etablert i 2002, og har et nasjonalt ansvar for oppgaver innen forskning, utvikling og kompetanseheving innen psykisk helsevern og rus for den samiske befolkningen i Norge. De tilbyr utredning og behandling på spesialistnivå for alle, men fokuserer særlig på å tilby språk- og kulturtilpasset behandling for den samiske befolkningen i hele landet.
SANKS betjener et stort geografisk område, og mange av pasientene har lang reisevei. De erfarte at flere pasienter måtte avlyse timer på grunn av dårlig vær, mangel på kollektivtransport eller at reisetiden opplevdes som så belastende at de valgte å avlyse. De har derfor tatt i bruk Skype i samtalebehandling med pasientene. Dette gjør at flere kan få behandling på en mer fleksibel måte. SANKS opplyser om gode erfaringer med denne behandlingsmåten, og det kan være et eksempel til etterfølgelse for spesialisthelsetjenesten i andre deler av landet som har de samme utfordringene med lang reisevei.
I dag er lite kunnskap om forekomsten av psykiske plager og lidelser hos samiske barn og unge. I 2018 ble det igangsatt et samarbeidsprosjekt mellom Mental Helse Ungdom, den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh, Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) og SANKS. Prosjektet Mihá skal gi kunnskap om hvordan unge samer opplever sin psykiske helse og om hvilke beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer ungdommene opplever. Jeg gleder meg til at resultatet av undersøkelsen legges frem, og håper at den vil legge et godt grunnlag for regjeringen og helsesektoren til å kunne målrette enda flere tiltak inn mot samiske barn og unges psykiske helse.
Vi må sikre at vi har et likeverdig og godt tilbud til alle, uavhengig av hvor de bor og hvilken bakgrunn de har, slik at ingen faller utenfor.
Christine Nilssen
Stortingsrepresentant for Finnmark (H)